Et spørsmål om midlertidighet og karantenetider

Regjeringen foreslår som kjent å tillate midlertidige ansettelser på generelt grunnlag (altså at det ikke behøver å være noen konkret begrunnelse for å ansette midlertidig og ikke fast) i inntil 12 måneder. Samtidig vil de beskytte «hovedregelen om fast ansettelse» ved hjelp av ulike begrensninger, blant annet en bestemmelse om «karantenetid» på 12 måneder etter at en slik midlertidig ansettelse har utløpt. Innenfor karantenetiden vil det ikke være adgang til å inngå nye midlertidige ansettelser på generelt grunnlag for å utføre de samme arbeidsoppgavene som ble utført under den utløpte ansettelsen.

Men, som departementet refererer: «Mange høringsinstanser påpeker at begrepet «samme arbeidsoppgaver» i forslaget er uklart og kan gi grunnlag for tolkningstvil og omgåelse.» Departementet foreslår derfor å bruke begrepet «arbeidsoppgaver av samme art», og gir noen føringer om hvordan dette skal forstås:

Innledningsvis vil departementet bemerke at en karantene ikke bare vil omfatte nøyaktig like oppgaver som de utførte. En slik avgrensning vil bli for snever og for lett kunne gi grunnlag for omgåelse, f.eks. ved at det endres noe på arbeidsoppgavene. Forslaget tar sikte på at karanteneperioden omfatter midlertidig ansettelse på generelt grunnlag for å utføre både samme og likeartede oppgaver som har vært utført av midlertidig ansatt arbeidstaker på generelt grunnlag. Departementet foreslår å bruke begrepet «arbeidsoppgaver av samme art» i lovbestemmelsen som betegnelse på hvilke oppgaver som omfattes. Karantenen vil gjelde alle slike arbeidsoppgaver og ansettelser av samme eller en annen arbeidstaker.

Hva som nærmere inngår i betegnelsen «arbeidsoppgaver av samme art», vil måtte bero på en konkret vurdering. De faktisk utførte arbeidsoppgavene under den avsluttede midlertidige ansettelsen vil være kjernen i vurderingen. Men også oppgaver som ville vært naturlig å pålegge den midlertidig ansatte og som artsmessig er av samme karakter, omfattes. Når på døgnet arbeidet utføres er i utgangspunktet ikke avgjørende. Likevel kan organiseringen av arbeidet være et moment av betydning i vurderingen. Oppgaver og organisering av en nattarbeidsstilling kan for eksempel atskille seg fra hvordan arbeidet er organisert i en dagarbeidsstilling og i praksis innebære at arbeidet blir svært forskjellig. Som eksempel kan nevnes en transportarbeider, ansatt for å kjøre én type lastebil. Karantenen vil da normalt også omfatte oppgaver med å kjøre både denne og andre typer biler for å utføre transportoppdrag. Men hvis transportoppdragene atskiller seg artsmessig fra hverandre så vidt mye, at arbeidsdagene til arbeidstakerne som utfører de ulike oppgavene forløper svært forskjellig, kan det tale for at det likevel ikke anses som arbeidsoppgaver av samme art. Andre momenter i vurderingen kan være ansvar og stillingsnivå. Også den utdanning eller kompetanse som kreves for å utføre arbeidet vil kunne være et moment i vurderingen, men ikke nødvendigvis. F.eks. vil normalt en sykepleier ha artsmessig forskjellige oppgaver fra en hjelpepleier. Arbeidstakere med lik kompetanse kan også utføre oppgaver av ulik art. F.eks. vil en sykepleier i en overordnet lederstilling ha artsmessig andre oppgaver enn en sykepleier uten lederansvar.

For meg er det imidlertid fortsatt nokså uklart hvor denne avgrensningen vil bli trukket mellom hvilke oppgaver som omfattes av karantenen og hvilke som ikke gjør det. La oss tenke oss et eksempel:

Januar 2016: Regjeringens forslag til midlertidige ansettelser på generelt grunnlag er blitt innført. Jeg skal åpne en liten dagligvarebutikk, og ansetter totalt seks ansatte: Ahmed, Beate og Carl skal jobbe i kassen (inklusive forefallende småjobber i butikklokalet), mens Danielle, Espen og Frida skal jobbe på lager/transport/logistikk. Alle er fast ansatt med unntak av Frida som er midlertidig ansatt.

Januar 2017: Fridas midlertidige kontrakt utløper og blir ikke fornyet, fordi jeg vurderer at vi er overbemannet og ikke trenger henne.

Februar 2017: Danielle og Espen klager på at de har for lite bemanning til sine oppgaver. Jeg avtaler derfor med Ahmed at han skal begynne å jobbe på lager istedenfor i kassen. For å fylle hans plass i kassa ansetter jeg Gabriel på midlertidig kontrakt.

Februar 2018: Gabriels midlertidige kontrakt utløper og blir ikke fornyet, fordi Danielle ønsker å ta hans jobb som kassapersonell.

Mars 2018: Ahmed og Espen klager på at de har for lite bemanning til sine lageroppgaver. Jeg ansetter derfor Henriette på midlertidig kontrakt som lagermedarbeider.

Mars 2019: Henriettes midlertidige kontrakt utløper og blir ikke fornyet, fordi Beate ønsker å bytte til å jobbe på lager. For å fylle hennes plass i kassa ansetter jeg Inge på midlertidig kontrakt.

…Og så videre. Så da er mitt spørsmål: Vil dette være innenfor det foreslåtte lovverket, når jeg har én midlertidig ansatt kontinuerlig, men aldri sammenhengende på samme oppgaver eller arbeidsbeskrivelse?

[Tilføyd: Det er forøvrig en hel del andre ting å sette fingeren på når det gjelder disse begrensingene.]

Advertisements

One thought on “Et spørsmål om midlertidighet og karantenetider

  1. Tilbaketråkk: Om arbeidsmiljølov-statistikk: Utelatelser, misforståelser og regnefeil | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s