Beklagelsesmyten

Det har dannet seg en underlig hardnakket myte i norsk medieoffentlighet om at Christian Tybring-Gjedde har «beklaget» sin famøse «Drøm fra Disneyland»-kronikk fra 2011, og det derfor er galt og urimelig å fortsette å angripe ham for synspunktene og språkbruken i nevnte kronikk. Siste eksempel på dette kommer fra NRK i dag, som dekker Tybring-Gjeddes nye bok og reaksjonene fra bl.a. Venstres stortingsrepresentant Abid Raja, som mener det er svært gledelig at Tybring-Gjedde uttrykker sterk misnøye med regjeringens innvandringspolitikk:

– Utskuddene i Frp, som vil ha en fremmedfiendtlig innvandringspolitikk og en splidskapende integreringspolitikk, føler at de er satt på sidelinjen. Det er godt å høre.

NRK refererer også at til Raja tidligere har omtalt Tybring-Gjedde som «den eneste rasisten på Stortinget», og at han bare i begrenset grad modererer den karakteristikken i dag:

– Han er utvilsomt den eneste på Stortinget som bidrar til å skape myter og rasistiske holdninger til innvandrere. Politikere må være sitt ansvar bevisst, og det er ikke han, sier Raja som henviser til den såkalte «Disnelyland-kronikken» [sic., min anm.] (ekstern lenke).

Og så tilføyer NRK for egen regning:

Dette til tross for at Tybring-Gjedde har sagt at han angrer sterkt på ordbruken i kronikken «Drøm fra Disneyland».

Og dette skriver NRK-journalisten altså til tross for at hen bare behøver å følge sin egen lenke for å finne sitert hva Tybring-Gjedde faktisk sa til NRK om sin kronikk (min uth.)

– Flerkultur er rotløshet satt i system, sa du. Hva har du å si til det?

– Det var nok satt på spissen. Jeg beklager ikke, men innrømmer at jeg kunne sagt det på en mindre krass og kategorisk måte. Når man er veldig krass og kategorisk, så vil motparten også være det. Da kommer man ikke frem til noen løsning, sier Tybring-Gjedde.

I debattinnlegget i Aftenposten der han først fremførte sin såkalte ‘beklagelse’, uttrykte han seg som følger:

Vi har alle opp gjennom tidene ordlagt oss feil, sagt ting vi burde formulert annerledes og ja, noe burde helt sikkert vært usagt. Slik er det også for meg. Blant annet er min kronikk fra i fjor, «Drøm fra Disneyland» av mange trukket frem som uklok bruk av ord. Jeg innrømmer at kronikken var i overkant krass og kategorisk, og at den ga lite rom for nyanser. Det har jeg tatt lærdom av. Mange leter sikkert etter andre eksempler og de finnes sikkert både hos meg og hos andre.

(…)

Kronikken jeg skrev i 2010 står likevel fjellstøtt politisk.

Og noen mer utdypende forklaring på hans standpunkt var det ikke mulig å oppdrive:

Aftenposten har i dag vært i kontakt med Tybring-Gjedde for å be han forklare nærmere hva han konkret angrer på og ikke, men han har ikke ønsket å presisere dette overfor journalister.

– Jeg ønsker ikke å ha for mye fokus rundt min person og forholder meg til at valgkampen ikker starter før 13. august.

Som tidligere påpekt av bl.a. Martin Grüner Larsen:

Så nei, til tross for overskriftene i alle aviser (variasjoner over temaet «Frp-topp angrer omstridt kronikk!»): Tybring-Gjedde sa ikke at han unnskyldte seg for at han hadde ment noe som det var dumt å mene. Han unnskyldte seg for at han hadde sagt det han mente på en krass måte, men han ville samtidig fortsette å arbeide politisk og offentlig for de meningene. Da kan man ta alt innholdet i kronikken som fortsatt gyldig.

Aftenposten går bisarrt nok ut fra at kritikerne var skeptiske til måten Tybring-Gjedde sa at Arbeiderpartiet holdt på å ta livet av norsk kultur, og at fremmede kulturer aldri ville kunne fungere i Norge — ikke at han, en stortingspolitiker, overhodet mente noe så ekstremt.

Ut fra Tybring-Gjeddes senere uttalelser til NRK, er jeg usikker på om man engang kan si at han «angrer på formuleringene«, eller om han bare sier at formuleringene var uheldige fordi motparten reagerte på dem på en ‘krass’ måte som ikke bidro til videre debatt. I sistnevnte fall begynner dette å ligge svært mye på å si «Jeg kunne ha formulert meg annerledes, og da hadde reaksjonene blitt annerledes» – noe som er en banal selvfølgelighet som gjelder for enhver offentlig tekst, inklusive dette blogginnlegget.

Men uansett synes det klart at det ikke er grunnlag for å si – heller ikke om selve ‘ordbruken’ – at Tybring-Gjedde «angrer [den] sterkt«, når han selv har sagt uttrykkelig at han ‘var i overkant krass, men ikke beklager’. Det er dermed også vanskelig å se hvordan Tybring-Gjeddes høyst begrensede innrømmelse skulle undergrave Rajas utsagn om at Tybring-Gjedde ‘ikke er seg sitt ansvar bevisst’ og «bidrar til å skape myter og rasistiske holdninger til innvandrere«.

Tybring-Gjedde skal ihvertfall ha for han – i motsetning til en del andre ikke-beklagende beklagere – er (relativt) tydelig på sin ikke-beklagelse. Men derfor er det også desto mer underlig at media fortsatt sliter sånn med å få med seg dette.

Les også: En påminnelse til Tybring-Gjedde (sitatkavalkade)

[Oppdatert: Etter mitt innspill ble artikkelen raskt endret til: «En omdiskutert kronikk hvor Tybring-Gjedde senere sa at han beklaget ordbruken.» – en omformulering jeg fortsatt ikke er helt fornøyd med:
 

Reklamer

3 kommentarer om “Beklagelsesmyten

  1. Tilbaketråkk: Den egentlige drømmen om Disneyland: Anden som formet Norge | Øyvind Holen

  2. Tilbaketråkk: Fremtids-forskutterende forside-fakta om Finland | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s