Helseministerens bekymring for skremselspasientjournalistikk

Helseminister Bent Høie har hatt det relativt stritt i år. Ikke bare måtte han kjempe en stadig kamp for å forsvare helsedepartementets forslag om reservasjonsrettmulighet, der han tviholdt på at hans aldeles ikke hadde skiftet mening ifra før valget. Høie uttrykte en stigende oppgitthet over at motstanderne misforsto og fordreide hans forslag, og fastholdt hardnakket at dette forslag ville være en ubetinget forbedring for alle parter (både leger og abortsøkende kvinner) – helt frem til Høie og KrF lanserte et nytt og (etter statsrådens mening) enda bedre forslag for å løse floken.

Men samtidig med at denne saken omsider var i ferd med å løse seg (kanskje), så blusset det opp en helt annen strid, i form av krass kritikk av forslaget til ny pasientjournallov. Både fagfolk, akademikere, brukerorganisasjoner og politikere advarte om at innføringen av felles elektronisk journal for alle landets helseinstitusjoner ville «utgjøre en betydelig fare for sikkerheten til opplysningene for hver enkelt pasient» (Helsetilsynet), ved at helsepersonell gis en altfor vid tilgang til pasienters sensitive helseopplysninger, og at pasientens muligheter til å reservere seg mot dette er altfor begrensede. I juni følte helseministeren behov for å komme med en aldri så liten utblåsing i en kronikk på NEK Ytring. Han innledet med å si seg enig i at hans kritikere selvsagt hadde ytringsfrihet til å fremføre sine synspunkter, men formante dem samtidig om å vise ytringsansvar og ikke skape frykt og bekymring blant pasienter og i befolkningen for øvrig.

Jeg har alltid vært glad i å diskutere. Temperaturen må gjerne være høy og argumentene gjerne av det spisse slaget. Men vi som debatterer helsepolitikk har et spesielt ansvar når vi ytrer oss. Vi bør være bevisst på hvilke ord vi velger for ikke å skape frykt hos mennesker i sårbare situasjoner.

(…)

Jada – jeg har fått kommentere påstandene. Jeg har fortalt at behandlere bare skal kunne se opplysningene som er relevante for behandlingen de skal gi. Jeg har fortalt at pasienten vil kunne sperre deler av journalen for innsyn slik at ingen andre enn behandleren vil kunne se det som er sagt i fortrolighet. Skeptikerne har kommentert alle mine kommentarer med følgende slagkraftige motargument: Det går ikke.

At jeg har blitt oppgitt, er slett ikke viktig. Det som er viktig er at pasienter kan ha blitt skremt. Derfor vil jeg gjerne fortelle hvorfor jeg – og mange med meg – er helt sikre på at den nye loven vil gi både bedre behandling og bedre personvern.

(…)

Lovforslaget vårt innebærer slett ikke at alt helsepersonell skal ha tilgang på all informasjon. Kirurgen som skal utføre hofteoperasjonen trenger å vite om pasienten har allergier – ikke om vedkommende går til psykolog en gang i uken.

(…)

Vi har fulgt opp de aller fleste av [hørings]innspillene – blant annet fra Datatilsynet. [En sannhet med betydelige modifikasjoner – min anm.] Lovforslaget som nå behandles i Stortinget er altså innskjerpet når det gjelder personvern.

Jeg tror ikke mange pasienter bekymrer seg for at legen som behandler dem vet for mye. Jeg tror flere pasienter bekymrer seg for at legen som behandler dem vet for lite. Dette tar vi tak i nå.

For vi er opptatt av å gjøre noe med pasientenes bekymringer.

Ikke påføre dem nye.

Så vi må anta at helseministeren opplevde en fornyet misnøye i starten av denne uken, da avisene slo opp utsagn som at «Helseforetakene svikter i sin kontroll med hvem som skal ha tilgang til hvilke opplysninger om norske pasienter. Det er vidåpne dører mellom rus, psykiatri og somatikk.» og at det er «Nærmest tilfeldig om snokere tas«:

 Det er for enkelt å få tilgang til din og min pasientjournal med sensitive helseopplysninger.

– Vårt inntrykk er at regelverket ikke tas helt på alvor, og at informasjon i praksis ligger åpent for alle i Helse-Norge. (…) [Vi] konkluderer med disse problemene:

  • Helsearbeidere har tilgang til pasientopplysninger de egentlig ikke trenger lese
  • Det er ingen systematisk kontroll på hvem som har tilgang til helseopplysningene – blant annet for å avdekke personer som snoker i dine sensitive helseopplysninger
  • Helseforetakene som er ansvarlige for sykehusene har heller ikke gode nok systemer for å styre og kontrollere hvem som kan lese din pasientjournal.

(…)

Blant annet trekkes det fram hvordan oppsett i journalsystemene hos Universitetssykehuset i Nord-Norge gjorde at alle ansatte i hele avdelinger fikk tilgang i ett døgn.

– Dette innebærer at mange ansatte i disse timene har tilgang til journalen uten å være involvert i pasientbehandlingen, skriver [de].

[De] har også avdekket at det i for stor grad ble gitt generelle tilganger til mer enn det de ansatte trengte.

De mener at helsepersonell får for vid tilgang uten at det er gjort en systematisk vurdering om de faktisk trenger å lese opplysningene.

– Ved flere helseforetak er det ansatte som har tilganger de selv ikke er klar over, skriver de.

 

Men pussig nok kom det ingen ny tirade av oppgitthet fra helseministeren, og heller ingen fornyet kritikk av ansvarsløse debattanter som skremmer pasientene. Riktignok mente han at de nye elektroniske journalsystemene ville gjøre det enklere enn tidligere å avdekke snoking, men han vedgikk samtidig at dette utgjorde «alvorlige problemer» og innrømmet at dagens situasjon måtte forbedres:

– Det er viktig at pasientene kan ha tillit til at bare er de som må se journalen for å behandle dem i helsevesenet som ser informasjonen, sier Bent Høie.

(…)

– Jeg tror ikke det er et utbredt problem med snoking i helsevesenet, men samtidig bør vi ha bedre systemer for å avdekke det, svarer helseminister Høie.

Dette markante spriket i reaksjonsform kan muligens tilskrives det faktum at den siste runden med kritikk ikke kom fra plagsomme leger og opposisjonspolitikere, men derimot fra en av hans forgjengere i 2.nestleder-stolen i Høyre – nåværende riksrevisor Per-Kristian Foss.

NRK unnlot forøvrig også konfrontere Høie direkte med det faktum at økte muligheter til å identifisere elektroniske snokere er relativt lite verdt når sykehus og institusjoner unnlater å benytte seg av disse mulighetene:

De nye elektroniske systemene har alle sammen avanserte funksjoner for å holde kontroll med hvem som kan lese en pasients helseopplysninger.

Inkludert i disse systemene er også en logg som viser hvem som har lest en pasientjournal. Målet er at dette skal stoppe snoking og kunne ta eventuelle ansatte som urettmessig leser sensitive helseopplysninger de ikke skulle ha sett på.

Men Riksrevisjonen har avdekket at det er mange fine ord – for helseforetakene jakter ikke på journalsnokere.

– Undersøkelsen viser at ingen av helseforetakene gjennomfører systematiske loggkontroller på eget initiativ for å avdekke ureglementerte oppslag, som for eksempel snoking, skriver de i gjennomgangen.

(…)

– Riksrevisjonen mener det nærmest vil være tilfeldig om helseforetakene oppdager snoking i pasientjournaler, skriver de.

Dette skyldes at de eneste kontrollene som gjøres med hvem som har lest en pasientjournal kommer etter krav fra pasientene selv.

Det kunne også vært greit å be helseministeren reflektere over det faktum at det potensialet for pasientsnoking som er avdekket innenfor dagens system (som kun gjelder innenfor hvert enkelt sykehus), vil bli radikalt utvidet med den nye (vedtatte, men ennå ikke ikrafttrådte) pasientjournalloven, som legger opp til at samtlige notater fra absolutt alle institusjoner og enkeltbehandlere skal samles i én felles, landsomfattende journal. Skulle den nye loven bli implementert med dagens utilstrekkelige rutiner, vil helsepersonell altså ha mulighet til å relativt fritt kunne bla seg tilbake i din sykehistorikk – selv om det er snakk om behandling som ligger langt tilbake i tid, som har foregått på andre institusjoner eller hos privatpraktiserende leger/psykiatere/psykologer, eller som ikke har noen relevans for dagens pasientforhold. Jeg skulle svært gjerne sett noen journalister konfrontere helseministeren med disse risikoene – og helst også anmode ham om en aldri så liten innrømmelse om at det ikke var helt korrekt å påstå at hans kritikere hadde misforstått hele problemstillingen omkring elektroniske pasientjournaler, og at omleggingen ville være helt og holdent til pasientens beste på absolutt alle måter.

Men det siste er kanskje ikke så veldig sannsynlig, gitt at han vel aldri gikk tilbake på sitt syn om at motstanderne av reservasjonsmulighet hadde misforstått regjeringens forslag og at også de abortsøkende kvinnene utelukkende ville tjene på at abortmotstandere fikk reservere seg….

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..