Men hva var egentlig spørsmålet om skattenivået?

Tankesmien Agenda har undersøkt folks holdninger til skattenivået i Norge, og har blant annet spurt dem om:

Skatt er et av virkemidlene for å finansiere velferdsstaten. Mener du nordmenn betaler for mye, for lite eller passe mye skatt?

29% svarer «for mye», 10% «for lite», og 54% «passe mye» (samt 7% «vet ikke»).

Det fremgår altså ikke av svaret hvorvidt respondentene mener at hele befolkningen bør få høyere eller lavere skatt, eller om de mener at dette bare skal gjelde utvalgte grupper (og heller ikke hvilke grupper dette i tilfelle er). Slik spørsmålet er formulert, måler det kun hva folk mener om det totale skattenivået.

Men det hindrer ikke diverse Agenda-medarbeidere i å ha klare oppfatninger om hva som mer spesifikt lå i disse svarene. Nestleder Kaia Storvik mener det er ‘logisk’ å anta alt folk går inn for en mer progressiv beskatning av de rikeste:

Mens hennes sjef Marte Gerhardsen er av en annen oppfatning, og slår kategorisk fast i sin VG-kronikk at

Mer enn 80 prosent av de spurte mener det er viktig å bekjempe ulikhet, og 54 prosent synes vi betaler passe mye skatt. Hele ti prosent skulle gjerne ha betalt mer.

Jeg sliter med å tolke «Hele ti prosent skulle gjerne ha betalt mer» på annen måte enn at Gerhardsen hevder at disse personene synes at de selv (eller rettere sagt: den gruppen som de inngår i, inklusive dem selv) burde betale mer skatt. Heller ikke dette er en konklusjon som vi nødvendigvis kan trekke ut fra det spørsmålet som har blitt stilt – og med mindre det er kun de rikeste som har svart at «nordmenn betaler  for lite skatt» (ikke så veldig sannsynlig), så står Gerhardsens tolkning (at folk er villige til å få en høyere personlig skattebyrde) i diametral motstrid til Storviks tolkning (at folk ønsker høyere beskatning av de rikeste for å minke ulikheter).

Det virker som det sitter fryktelig langt inne hos Agenda å si tydelig at de har samlet inn noen tall som gir dem overordnet informasjon om folks holdning til skattenivået, men at de ikke har mulighet til å trekke noen slutninger om hvordan folk mener at en eventuell endring skal konkret innrettes. Det aller beste hadde jo vært om Agenda kunne ha innrettet sin undersøkelse slik at man fikk litt mere spesifikk informasjon om dette – men på den annen side: Hvis man hadde hatt slik detaljert informasjon, så ville man jo ikke hatt muligheten til å postulere den til enhver tid mest beleilige tolkningen av tallene…

Reklamer

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s