Journalistisk utilregnelighet

På tirsdag skal Rieber-Mohn utvalget levere sin innstilling om endringer i reglene for strafferettslig tilregnelighet og for gjennomføring av rettspsykiatriske sakkyndigvurderinger.  Rettspsykiater Terje Tørrissen (som var en av de to sakkyndige som gjennomførte vurdering nr. 2 av Anders Behring Breivik, og som konkluderte med at han ikke var psykotisk) drøfter i en kronikk i dagens Aftenposten noen av problemstillingene som utvalget skal vurdere.

Tørrissen er enig i behovet for reformer og endringer, men advarer samtidig mot å gjøre for store omkalfatringer uten å være klar over konsekvensene. De fleste kommentatorer har forventet og sett frem til at utvalget vil anbefale at Norge erstatter dagens medisinske prinsipp (som sier at enhver aktivt psykotisk person* er strafferettslig utilregnelig) med det psykologiske prinsipp (som sier at det må være en årsakssammenheng mellom psykosen og forbrytelsen for at den tiltalte skal kjennes strafferettslig utilregnelig).

*) Med mindre psykosen er selvpåført som følge av inntak av rusmidler.

Tørrissen er imidlertid skeptisk til en slik endring, som han mener at vil medføre store praktiske og økonomiske omkostninger, uten at det nødvendigvis gir en økt presisjon, klarhet og rettssikkerhet. Tørrissen nevner, som ett eksempel, at selv om mange ivret for at 22. juli-saken ville ha fått en riktigere behandling dersom man hadde kunnet basere seg på det psykologiske prinsipp, så ville det neppe ha utgjort noen forskjell i dette konkrete tilfellet (mine uth.):

Ville ikke løst saken mot Behring Breivik

I Behring Breivik-saken ble det hevdet at en burde bruke det psykologiske prinsippet i stedet for det medisinske prinsipp. Det ville ikke ha løst saken.

Med anvendelse av det medisinske prinsipp på Anders Behring Breivik i lys av den første rapporten, ville han bli dømt til tvungent psykisk helsevern. Med anvendelse av det psykologiske prinsipp ville han også bli dømt til tvungent psykisk helsevern. Ved bruk av rapport nummer to ville han blitt bedømt tilregnelig ved begge prinsipper, både det medisinske og psykologiske prinsipp.

 

Med andre ord: Både Husby/Sørheims konklusjon om utilregnelighet og Aspaas/Tørrissens konklusjon om tilregnelighet vill vært upåvirket av hvilket av de to prinsippene man la til grunn.

Tørrissens kronikk er uogså utgangspunkt for en nyhetssak (skrevet av journalist Andreas Bakke Foss) med tittelen «– Jeg ser at rettssikkerheten svikter«. Men her blir Tørrissens bruk av ABB som eksempel fullstendig feil fremstilt, ved at journalisten skriver (min uth.):

Utvalget har også vurdert hvilket prinsipp som skal gjelde for utilregnelighet. Det medisinske prinsippet som vi har i dag, eller det psykologiske prinsippet (se faktaboks).

Hvis det psykologiske prinsipp ble gjort gjeldende [i] Breivik-saken, mener Tørrisen [at] Behring Breivik sannsynligvis ville blitt dømt til tvunget psykisk helsevern.

Tørrisen mener likevel en endring fort kan bli «kongens nye klær».

– Man vil med begge prinsipp ha de samme dilemmaene og det er ikke alltid man kan se en årsakssammenheng mellom sykdommen og lovbruddet, som det psykologiske prinsippet legger opp til. Jeg spør om man gjør endringer for endringens skyld og om det faktisk blir så mye lettere og mer rettferdig med det psykologiske prinsipp, sier Tørrissen.

Tørrissens kontrafaktiske utsagn handler jo uttrykkelig om hvilken konklusjon rapport nummer 1 ville trukket med det psykologiske prinsipp – men det blir totalt og kapitalt misvisende av Aftenposten å skrive at dette ville ført til at Breivik «sannsynligvis ville blitt dømt til tvunget psykisk helsevern«. Faktum er jo at tingretten forkastet den første rapporten, og istedet tok utgangspunkt i Aspaas/Tørrissens rapport, det Breivik ble vurdert som ikke-psykotisk (og dermed pr. alle definisjoner tilregnelig).

Da jeg påpekte denne forvrengringen overfor journalisten, fastholdt han først at det ikke var noenting galt med det de hadde skrevet, for så etterhvert å moderere seg noe:

Uansett om journalisten måtte ha forstått hva Tørrissen mente, så kan jeg vanskelig se at noen lesere kan klare å skjønne at han utelukkende snakker om rapport 1, når avisartikkelen utelukkende sier at «Hvis det psykologiske prinsipp ble gjort gjeldende [i] Breivik-saken, [ville ABB] sannsynligvis blitt dømt til tvunget psykisk helsevern.» Vi sitter jo idag med fasiten, som er at retten ikke fant å kunne legge rapport 1 til grunn for sin dom – og selv i en alternativ virkelighet der norsk lov baserte seg på det psykologiske prinsipp, så må vi selvsagt anta at retten ville gjort samme valg, og dømt Breivik til fengselsstraff – stikk i strid med hva artikkelen påstår.

(At dette er den eneste rimelige tolkningen av artikkelen, forsterkes ytterligere av setningen etter: «Tørrisen mener likevel en endring fort kan bli ‘kongens nye klær’.» Hvis noe «likevel» skal være kongens nye klær (altså noe som høres fint ut men ikke har noen praktisk funksjon og betydning), så må man jo først ha et premiss om at det ville gjort en forskjell. Setningen «Å innføre X ville ikke hatt noen effekt, men kan likevel bli ‘kongens nye klær'» blir fullstendig meningsløs og oksymoronisk – den eneste måten ‘likevel’ kan gi noen mening her, er dersom det psykologiske prinsipp ville ha gitt et annet resultat i Breivik-saken (hvilket altså er det stikk motsatte av hva Tørrissen sier).

Og som jeg var inne på sist gang jeg hadde en høne å plukke med Aftenpostens drøfting av rettspsykiatri: Rieber-Mohn-utvalget skal ta for seg en rekke interessante og prinsipielt viktige problemstillingen og vi får håpe at deres innstilling kan føre til en bred og faktabasert debatt om en (sårt tiltrengt) reform av rettspsykiatrien. Men hvis en slik offentlig debatt overhodet skal tjene sitt formål, så må ihvertfall media evne å forstå og artikulere spørsmålene presist, og ikke røre sammen ulike problemstillinger eller formidle det stikk motsatte av hva intervjuobjektet faktisk sier.

Advertisements

One thought on “Journalistisk utilregnelighet

  1. Tilbaketråkk: Samleside (oppdateres): Feilaktig og misvisende informasjon om rettspsykiatri | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s