Presseetisk liv og lære

Dagbladet avslørte på fredag at Fabian Stang hadde betalt for beisingen av sin hytte på en uriktig og regelstridig måte (og dermed ikke betalt skatt). Men når Dagbladet slapp saken, hadde Stang allerede kommet dem i forkjøpet med å beklage sin feil på Facebook. Her sier han bare at han «i går ble [] gjort oppmerksom på» hans feil, og nevner ikke noe om at det var Dagblad-journalister (og ikke f.eks. fetteren hans) som konfronterte ham med dette. På søndag bringer Aftenposten så en sak der Presseforbundets generalsekretær Kjersti Løken Stavrum og mediehåndteringsekspert Anders Cappelen begge er sterkt kritiske til at Stang kom Dagbladet i forkjøpet på denne måten.

Cappelen mener Fabian Stangs angrende Facebook-«selvangivelse» og personlige beklagelse av skatteblemmen, var mediehåndtering på grensen av god kildeskikk.

– Dette var typisk «damage control». Stang brukte sosiale medier i et forsøk på å begrense omdømmeskaden. I PR-terminologien kalles det spoilertaktikk når en går ut med saken selv, slik at det tilsynelatende ikke blir en like stor avsløring, sier Cappelen.

(…)

– Dette er journalistenes store frykt, sier Stavrum, som viser til at de må oppfylle plikten om samtidig imøtegåelse for den som blir anklaget for noe kritikkverdig.

– Men når kilden, som Stang, velger å blåse saken, blir tidspresset voldsomt. En slik håndtering bidrar til å ødelegge den viktige journalistikken, sier Løken Stavrum. Ved å gå ut først, mener hun Stang skapte et inntrykk av selv å ha oppdaget tabben og frivillig innrømme den.

Synspunktene vakte såpass umiddelbar oppstandelse og hoderysting i sosiale medier at Aftenposten kort etter kunne følge opp med artikkelen Sterke reaksjoner på omtale av Stangs mediehåndtering, der en rekke personer forsvarte Stangs rett til å opptre som han gjorde og kritiserte Løken Stavrum og Cappelen. Jeg vil tippe at jeg ikke var den eneste som reagerte særlig på Aftenpostens overskrift «– Stang brukte alle PR-triksene i boken«. Selv som man mener at det å sporenstreks legge seg flat og beklage er å regne som et «PR-triks», så er det fortsatt svært vanskelig å se hvilke andre «triks» enn dette ene som Stang skulle ha benyttet seg av.

Jeg tenkte å spørre den som hadde dette pussige standpunktet om hva de egentlig mente med «alle triksene», men oppdaget da at dette sitatet faktisk ikke forekom noe annet sted i artikkel enn i overskriften (som også ble brukt som overskrift på Aftenpostens forside). Jeg forsøkte derfor aller først å oppklare hvem dette sitatet egentlig stammet fra:

Noen var skeptiske til om dette overhodet var et ordrett sitat:

Men journalisten som hadde skrevet artikkelen var raskt på banen med en oppklaring:

Så da skulle den siden av saken være i orden (bortsett at det fortsatt virker uryddig å bruke et sitat i overskriften som ikke har noen klar kildehenvisning i selve artikkelen – især når det er det andre intervjuobjektet, og bare henne, som nevnes i ingressen).

Men vent…hva er dette?

Så ikke bare var det ikke et sitat fra noen av intervjuobjektene, men når de blir spurt om kilden presterer Aftenposten å tillegge det til en person som (formodentlig) har uttrykkelig presisert at han ikke står for dette.

Etter Cappelens siste tilbakemelding var Aftenposten i hvert fall forbilledlig raskt ute med å rette opp feilen:

Overskriften ble endret til:

Mener Stangs håndtering kan bidra til å ødelegge for journalistikken

og artikkelen ble utstyrt med følgende tilføyelse nederst:

Denne artikkelen var først utstyrt med tittelen
«- Stang brukte alle PR-triksene i boken».

På grunn av en misforståelse i en e-postutveksling om sitatsjekk mellom Aftenposten og Anders Cappelen, ble dette sitatet tillagt Cappelen. Sitatet er derfor fjernet fra artikkelen

Så bare for å rekapitulere, hendelsesforløpet er altså:

  1. Aftenposten publiserer en sak om at det er problematisk og tvilsomt når folk som blir tatt i å ha gjort noe galt går ut selv, fordi de dermed gir inntrykk av de oppdaget tabben selv og frivillig velger å innrømme den, og skjuler at de ble tatt med «buksene nede».
  2. En brysom oppmerksom leser påpeker at Aftenposten har begått en feil i sin artikkel.
  3. Aftenposten går umiddelbart ut og innrømmer feilen på en måte som gir inntrykk av de oppdaget tabben selv.

Til alt overmål skulle det vise seg at heller ikke denne overskriften var akseptabel for alle de intervjuede. Det gikk ikke mer enn et par timer før NPF-generalsekretær Kjersti Løken Stavrum rykket ut på Facebook for å si fra om at hun nå følte seg «vinklet hinsides det jeg mener» (min uth.):

Etter å ha brukt dagen i sosiale medier for å diskutere saken i Aftenposten om at Fabian Stang valgte å informere på Facebook om sin skatte-feil da Dagbladet konfronterte ham, konstaterer jeg nå at Aftenposten har endret den opprinnelige saken slik at den er helt annerledes enn den som er diskutert. Nå er det et forkortet sitat fra meg som er inngang – men det er ikke denne versjonen som har skapt hele debatten. Derfor:
Nei, jeg mener ikke at Fabian Stang ødelegger for journalistikken generelt
Jeg mener selvfølgelig ikke at Fabian Stang skal følge presseetikken
Men det er et faktum at kilder som blåser eller spinner saken sin skaper et problem for gravende journalister som skal gi kilder rimelig tid til å svare for seg, i hht Vær Varsom-plakaten. Det er irritererende for journalister, som jeg sa til Aftenposten – og ikke ble sitert på – men
sånn er det.

Og når du mener at mediene har fremstilt saken feil og stilt deg i et ufortjent dårlig lys, så er det jo greit å kunne benytte seg av Facebook for å fremføre din versjon av saken i uredigert form.

Så da måtte Aftenposten til verks og endre overskriften nok en gang, denne gang til:

Mener Stangs håndtering var typisk «damage control»

et synspunkt som Cappelen eksplisitt siteres på lenger nede i saken.

Nå har man riktignok fått tilbake problemet med at man siterer en person i overskriften og en helt annen person i ingressen, slik at de aller fleste vil umiddelbart anta at det er Løken Stavrum som «Mener Stangs håndtering var typisk ‘damage control’«….men vi skal kanskje la Aftenposten få slippe å gå flere runder nå.

Det er jo ikke så lett å holde den presseetiske tungen rett i munnen til enhver tid.

Advertisements

One thought on “Presseetisk liv og lære

  1. Og for ordens skyld: Jeg mener selvsagt at det var helt riktig og prisverdig å hvie seg rundt og rette opp feilene med en gang. Men måten det ble gjort på synes ikke akkurat å stå i 100% samsvar med budskapet i resten av artikkelen. Saken illustrerer for øvrig også hvor uryddig det er å bruke et sitat i overskriften som ikke kobles til noen person i artikkelteksten – især i en sak med flere intervjuobjekter, der alle de involverte naturlig vil anta at det må ha vært en av de andre som sa det.

    Lik

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s