OL-surrealisme

En stadig mer underlig OL-debatt tok mandag det endelige steget over i surrealismens verden, når Norges idrettsforbund (representert ved spesialrådgiver Magnus Sverdrup) kom med et tilsvar i Aftenposten til siviløkonom Hans Magnus Thjømøe.

Thjømøe hadde i sitt innlegg uken i forveien (blant mange andre punkter) ramset opp en lang liste med vestlige demokratier som hadde vurdert å søke om OL i 2022, men som har endt opp med å ikke ønske å søke – etter Thjømøes mening fordi IOC har latt lekenes omfang og kostnad vokse seg ut av alle proporsjoner, slik at demokratier ikke lenger ser seg i stand til å arrangere dem.

Sverdrup og NIF «ønsker å gjøre både Aftenpostens lesere og Hans Mathias Thjømøe oppmerksomme» på noen fakta som en motvekt. til dette. Faktaopplysningen starter ved å nevne vestlige demokratier som i løpet av de siste årene enten har arrangert OL (Italia 2006, Canada 2010, UK 2012) eller søkt om å arrangere OL (Salzburg 2014, Munchen 2018, Madrid 2016 og 2020). Dette har i hvert fall en viss relevans ved å påpeke at interessen har vært til stede ganske nylig, selv om det ikke motbeviser Thjømøes argument om at vi nå har nådd et tippepunkt der demokratiene innser at OL ikke kan fortsette under de rådende premisser. (Det er verdt å ta med at den eneste demokratiske interessen for fremtidige OL som Sverdrup/NIF klarer å nevne, er at «Det er nå stor konkurranse i USA mellom fire byer om hvem som skal være USA sin søkerkandidat til sommer-OL i 2024. I tillegg vurderer Salt Lake City å søke vinter-OL igjen i 2026.«).

Men NIF ser tydeligvis selv at dette blir litt i tynneste laget, og føler behov for å spe på med ytterlige ‘relevante fakta’ – først at både Østerrike, Norge, og trolig Sveits har arrangert eller kommer til å arrangere Ungdoms-OL. I hvilket grad det er relevant at demokratier er villige til å avholde arrangementer som koster under én prosent av de ‘virkelige’ OLene, drøftes ikke av NIF.

Og siden de nyere OL i vestlige demokratier ikke var nok å slå i bordet med, så går NIF like godt lengre tilbake i tid og nevner blant annet at Canada og Østerrike arrangerte henholdsvis sommer- og vinter-OL tilbake i 1976.

Og som om ikke det var nok, synes NIF og Sverdrup også at det er høyst relevant (når vi, som nevnt, diskuterer hvorvidt IOC har sviktet når det gjelder å nedskalere størrelsen på OL), å påpeke at «For øvrig arrangerte Tyskland fotball-VM i 2006. Frankrike skal arrangere fotball-EM i 2016.»

 

Det er egentlig underlig at de glemte å minne oss om at Pierre de Coubertin gikk på en jesuittskole som barn.

 

Les også: OL i dårlige argumenter (oppdateres)

Advertisements

One thought on “OL-surrealisme

  1. Tilbaketråkk: Flertallet av nyhetssaker inneholder statistikk-feil | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s