NRK med falsk forklaring av voldtektssaker

[Meta-betrakning: Dette blogginnlegget ble kanskje litt lengre og mer ordrikt enn strengt tatt nødvendig – hopp til det uthevede avsnittet mot slutten dersom du er utålmodig etter å komme frem til hovedpoenget.]

NRK har denne uken kjørt en serie saker om politiets håndtering av falske voldtektsanmeldelser. Dette er i høyeste grad et tema som fortjener å dekkes i nyhetene, men det er også et tema som krever presisjon og stringens i presentasjonen – noe som dessverre ikke alltid har vært tilstede i NRKs dekning.

Både på Dagsrevyen og på nett blir utgangspunktet for saken presentert som at «I 2012 ba statsadvokaten Oslo-politiet om å prioritere etterforskning av falske voldtektsanmeldelser.» Inntrykket som dannes (blant annet hos Dagbladets Marie Simonsen) er at saker der politiet (av en eller annen grunn) tror at anmeldelsen er falsk, skal gis prioritet fremfor reelle voldtektssaker.
Realiteten – som siteres i nettartikkelen, men ikke refereres i den flere minutter lange Dagsrevyen-reportasjen – er at statsadvoksten har skrevet følgende:

Ved gjennomgang av saker avdekket vi flere mer eller mindre erkjente tilfeller av uriktige anmeldelser av voldtekt/voldtektsforsøk. Ikke i noen av disse sakene hadde politiet opprettet straffesak mot vedkommende anmelder. Etter vår oppfatning er dette svært uheldig, og ganske særlig for anmeldelser innen denne sakskategorien. Vi finner derfor grunn til å minne om at det ved åpenbart uriktig anmeldelser skal opprettes sak og forholdet skal etterforskes av politiet.

Med andre ord: Det statsadvokaten gir instruks om, er at i de tilfeller hvor man i løpet av den ordinære etterforskningen får svært klare indikasjoner/bevis på det dreier seg om en bevisst uriktig anmeldelse, så bør man forfølge disse sakene videre (som falsk anmeldelse) og ikke bare henlegge dem. Å kalle dette en «prioritering av falske voldtektsanmeldelser» fremstår som et nokså tvilsomt og misvisende ordvalg. Ja, strengt formelt så er det selvsagt en «prioritering» av et felt dersom man skal bruke mer ressurser på det enn hva man gjorde tidligere, men det er stor forskjell på «X skal nå være et prioritert område» og «X har blitt gjennomgående neglisjert – dette skal nå rettes opp, slik at X blir gitt den (sekundære) rollen som det faktisk bør ha».

(Desken på nrk.no går som vanlig ett skritt lengre, og utstyrer artiklene om saken med den direkte og udiskutabelt feilaktige samletittelen «Statsadvokaten vil ha hardere straff for falsk voldtektsanmeldelse«. Straffenivået har aldri noen gang vært et tema i denne saken, kun hvor terskelen for etterforskning/straffeforfølgelse skal ligge.)

Så er det – nok en gang – svært legitimt og relevant å sette fokus på de mulige problemene og dilemmaene som kan oppstå pga. dette, og hvorvidt frykten for å selv bli tiltalt – selv om man faktisk snakker sant – kan hindre kvinner i å anmelde reelle voldtekter. Å drøfte dette på noen fornuftig måte, forutsetter imidlertid at man konkret beskriver hva som er kriteriene for at politiet skal «snu saken» på denne måten. Dette er stort sett fraværende fra NRKs første saker om temaet, som beskriver dette punktet bare i relativt vage vendinger som at «det er ikke straffbart dersom man husker feil», uten at man konkretiserer hva slags omstendigheter som har foreligget i de (få) sakene der politiet har etterforsket for falsk anmeldelse.

Når så NRK neste dag skal forsøke å skildre én konkret slik sak, går det riktig galt:

I en av disse voldtektssakene ble en kvinne i midten av 20-årene i Oslo tingrett dømt til 30 dagers betinget fengsel for falsk forklaring. Kvinnens forsvarer Halldis Vinje sier at hennes klient opplevde politiets motanmeldelse som et nytt overgrep.

– Min klient synes det var usedvanlig ubehagelig at saken skiftet fokus. Hun angret bittert for at hun oppsøkte politiet og anmeldte voldtekten. Nå anbefaler hun ikke andre voldtektsofre å gå til anmeldelse. Det skyldes at det er så vanskelig å bli trodd og man risikerer anmeldelse for falsk anklage eller falsk forklaring, sier Winje til NRK.

Kvinnen hevder fortsatt at hun ble voldtatt, men har likevel valgt ikke å anke dommen. Hun ble først siktet for falsk anmeldelse av politiet, men bare tiltalt for falsk forklaring.

Voldtektssaken ble henlagt på bevisets stilling og mannen hun anmeldte har fått erstatning fordi han satt over tre døgn på glattcelle.

Realiteten – som beskrevet i NRKs egen tre uker gamle artikkel om samme sak (som til alt overmål er (delvis) skrevet av samme journalist) – er som følger:

Kvinnen oppsøkte voldtektsmottaket i Oslo, dagen etter en jobbfest sommeren for snart to år siden. Hun anmeldte en mannlig kollega for voldtekt. Han ble pågrepet, og ble sittende tre dager i arresten.

Fryktet for samboerforholdet

Kvinnen hadde samboer, og i avhørene fortalte hun politiet at hun ikke hadde hatt sex med kollegaen tidligere. Det viste seg å ikke være sant. Kvinnen har forklart at hun fryktet at samboerforholdet ville ryke, hvis hun innrømmet å ha vært utro tidligere.

Det er denne løgnen i avhør kvinnen nå er dømt for. (…) Politiet henla voldtektssaken på bevisets stilling. Og i denne rettsrunden om falsk forklaring har ikke retten tatt stilling til selve voldtektsanklagen.

Med andre ord: Det som NRKs siste artikkel fremstiller som at kvinnen ble dømt for å ha fremsatt en voldtektsanklage, handler i virkeligheten om at hun ble dømt fordi hun (i forbindelse med sin anmeldelse) kom med utsagn som hun selv har innrømmet at var usanne.

Dette betyr ikke i og for seg at ikke også denne saken reiser prinsipielle problemstillinger og dilemmaer. Det er helt plausibelt med et hendelsesforløp der 1) de to hadde frivillig sex tidligere, 2) kvinnen ble faktisk voldtatt senere, og 3) kvinnen vegret seg for å avsløre disse gamle opplysningene av private grunner. På den annen side er dette et problem som kan gjøre seg gjeldende i alle typer politisaker – f.eks. dersom man blir ranet mens man besøker elskerinnen, og må forklare hvorfor man befant seg på en annen kant av byen enn der man lot som man skulle være. Samtidig er det klart at voldtektssaker (særlig voldtekter begått av personer man kjenner) innebærer større risiko for at komme i en klemme der man må utlevere personlige, private, og kanskje skambelagte opplysninger, og det er på sin plass å diskutere dette og de ytterligere belastningene det kan medføre for voldtektsofre som går til anmeldelse.

Men det som overhodet ikke er greit, er NRK fronter problematikken ved å direkte villede seerne om hva som var de faktiske omstendighetene i den konkrete saken. Ikke bare fremstiller de rettsvesenet og påtalemyndigheten i et helt ufortjent negativt lys, men de begår samtidig også en urett mot kvinnen, fordi det gis inntrykk av at retten vurderte hennes voldtektsanmeldelse som bevisst usann, når realiteten er at de ikke tok stilling til noen av omstendighetene som var knyttet direkte til den angivelige voldtekten. (Det første NRK-oppslaget, der det sies (om samme sak) at «Saken mot [den anklagede mannen] ble henlagt og kvinnen ble siktet for å ha løyet i avhør«, går enda lengre i å formidle et (uriktig) inntrykk av at retten har  eksplisitt og uttrykkelig slått fast at det ikke fant sted noen voldtekt.)

I denne saken er NRKs dekning som helhet (og fremfor alt deres fremstilling av denne konkrete kvinnens historie, der hun siteres på at «Nå anbefaler hun ikke andre voldtektsofre å gå til anmeldelse«) utvilsomt med på å skape en bekymring blant voldtektsofre om at de risikerer å selv bli straffet dersom de går til anmeldelse – samtidig som den eneste konkrete saken som NRK bruker som ‘case’, ikke gir noen holdepunkter for en slik frykt, ettersom det ikke var selve voldtektsanmeldelsen som dannet grunnlag for at hun ble straffet.

NRKs nyhetsredaksjon måtte som kjent gå kanossagang og love bot og bedring i fjor, da det ble avdekket at de hadde underslått sentrale opplysninger om hva en person ble dømt for, slik at de kunne presse hennes historie inn i det narrativet som de ønsket å formidle. Selv om denne saken ikke er like grell, så fremstår det unektelig som om man nok en gang har valgt å utelate opplysninger av frykt for at «det ville komplisere saken«…

En kommentar om “NRK med falsk forklaring av voldtektssaker

  1. Tilbaketråkk: NRKs oppkonstruerte paradokser | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..