Vittige politifolk gjør seg best på film

Alt og alle er etterhvert på Twitter, enten det er Nille, Paven, eller norsk politi. Personlig ser jeg ikke riktig poenget med å få stadige meldinger i feeden om at politiet har rykket ut til en mindre bilulykke eller at de har pågrepet en mistenkt lommetyv, men greit nok. Det er sikkert en masse twitterkontoer eller andre nettsider som jeg selv følger og som andre stiller seg minst like uforstående til interesseverdien av. Smak og behag, og alt det der.

Imidlertid kan det virke som at også politiet selv anser sine vanlige tweets som i overkant kjedelige, og at de føler et behov for å ‘sprite dem opp’ fra tid til annen. Det er – for å si det forsiktig – ikke alltid like vellykket. Nå sist (i går) var det Nordre Buskerud politidistrikt som skapte såpass oppstyr og reaksjoner at saken også nådde tradisjonelle media:


Den nokså halvhjertede beklagelsen bidro heller ikke til å roe gemyttene spesielt:

og seksjonsleder måtte til slutt inn for å rydde opp:

Også olitiet i Haugaland og Sunnhordland har havnet ufrivillig (men langt fra uforskyldt) i media pga. sin tvitring.

Andre ganger er formuleringen såpass drøy at man er kjapt ute og får fjernet den så snart det påpekes:

eller denne som angivelig var ment å være «et spark på leggen til de som benytter seg av svart arbeid» (selv om svart arbeid ikke nevnes med ett eneste ord i tweeten).

Men det er en hel del forsøk på vittige slengbemerkninger som får passere uten særlig oppmerksomhet, enten det dreier seg om mindre voldsepisoder:

eller hærverk på andres eiendeler:

eller offentlig beruselse:

eller råkjøring:

eller noen som kan mistenkes for a ha en psykotisk episode:

— Operasjonssentralen (@oslopolitiops) October 28, 2012

eller noen som definitivt har det:

eller beruselse igjen:

og igjen:

eller beruselse, slåsskamp og rølpehumor alt på en gang:

eller dette paret som neppe ble mindre «beklemt» av å få situasjonen sin brettet ut i offentligheten:

eller en eller annen (mild) form for fysisk angrep:

eller en eller annen form for vold i nære relasjoner:

eller hva pokker dette egentlig er:

eller dette:

eller denne:

eller dette:

eller dette:

eller det som synes å være en 12-åring som har ringt politiet:

eller denne:

eller bare en 18-åring som var så uheldig å svinge feil vei når hun skulle ut på motorveien:

Så er det sikkert en del av leserne som vil spørre om det er så veldig farlig om en håndfull mer eller mindre kleine vitser kringkastes i ny og ne. Twitter er utvilsomt et medium som preges av ironiske slengbemerkninger, og du behøver ikke grave lenge i mine egne tweets før du finner et knippe sarkasmer om aktuelle nyhetssaker.
Vel og bra, men undertegnede er altså en anonym enkeltperson, og ikke en av de ytterst få institusjonene i vårt samfunn som har mandat til å utøve fysisk makt og vold mot borgere. Enkeltpersoner, medier, mange organisasjoner – alle disse kan (og i mange tilfeller bør) drive vitsing og harselas, med eller uten brodd. Men det bør være noen offentlige institusjoner – politi, barnevern, domstoler – som bør holde seg unna alt som grenser opp mot harselas, og især når det skjer i det offentlige rom. Folk som er direkte eller indirekte berørt av en ubehagelig hendelse må i mange tilfeller leve med at tilfeldige personer kan komme med morsomheter om situasjonen – men de bør slippe å oppleve at politiet benytter en mindre volds- eller trakasserings-episode som et middel til å sanke noen ekstra retweets for en vittig bemerkning.

Det kunne kanskje også være på sin plass å stille et og annet spørsmål ut fra personvern-perspektivet: Er det egentlig nødvendig eller ønskelig at politiet kringkaster 140 tegn med detaljer om oppdragene de er ute på, ofte på en måte som gjør det mulig for naboer og forbipasserende å koble opplysningene til politibilene som sto utenfor nabohuset, og vite om besøket handlet om en full mann som løp fra drosjeregningen, en krangel om svigermor rundt julebordet, eller at de to jentene som ble tatt for tagging også var i besittelse av narkotika? Selv om disse ikke faller i samme vitsekategori som de over, så føler i hvert fall jeg behov for å stille grinebiter-spørsmålet «Er dette virkelig nødvendig?». Tilfører det noe særlig at disse detaljene om enkeltforseelser – ofte med beskrivelser som gir mer eller mindre anledning til å koble hendelsen sammen med de involverte personene – blir løpende offentliggjort?

Selv de helt uskyldige historiene – som gutten som hadde blitt fratatt kjæresten eller 18-åringen som hadde kjørt feil – er historier som de det gjaldt ganske sikkert hadde foretrukket at ikke ble kringkastet i offentligheten. Og det er stor forskjell på at en politimann nevner en slik historie til en journalist som spør om han har opplevd noen pussige episoder på jobber over de siste årene; kontra en twitter-melding som sendes ut samtidig med hendelsen, og som enkelt kan kobles av de som kjenner personen og vet at hun skulle kjøre fra Arendal til Mandal. Sannsynligvis er dette ikke så veldig alvorlig, men igjen – det er noe som blir feil når det er politiet som bruker enkeltpersoners uhell (selv de som er av de rimelig trivielle slaget) som kilde til «gode historier». Det er mange henvendelser til politiet der man skulle ønsket at folk tenkte seg om et par ganger til og unngikk å belemre travle tjenestemenn med alt mulig rart, men det er definitivt ikke ønskelig dersom folk som har et genuint behov vegrer seg for å be politiet om hjelp, bare fordi de vil slippe at den flaue situasjonen de har havnet oppi skal gå sin «seiersgang» på sosiale medier.

Selvfølgelig er det en hel del ‘morsomme’ polititweets – ofte av typen «hjalp søtt dyr over vei», eller historien om den nakne mannen på fortauet som viste seg å være en statue, og «ble liggende» – som er fullstendig uskyldige på alle møter og som man gjerne kan småhumre av. Men overgangen mellom det passende og det upassende kan ofte være nokså glidende, og når det er dessuten nok av eksempler på at politiet helt udiskutabelt tråkker over den grensen, så hadde det kanskje vært best for alle parter om politiet bare bestemte seg en gang for alle for å holde seg til helt nøkterne og tørre (til forskjell fra tørrvittige) oppdateringer. Det er nok av aktører i offentligheten som tilfører (ofte svært betimelig) ironi og humor – det burde ikke være noe stort tap eller problem dersom politiets offentlige kommunikasjonskanaler slo et slag for at også gravalvoret har sin plass på enkelte områder i samfunnet.

(Les også Journalisten-spaltist fr. Martinsens betraktninger over samme tema.)

Advertisements

One thought on “Vittige politifolk gjør seg best på film

  1. Må politiet melde om alle slags bagatellmessige og tullete episoder på Twitter? I så fall er det vel mest en anledning til å slenge dårlige vitser. Kanskje begrense kvitringen til saker som er vesentlige og av interesse for allmennheten.

    Lik

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s