Dagens konspirasjonsteori: Hvorfor KRLE?

[Siden KRLE har vært så smått i vinden igjen denne uken, med aktivitet både fra biskoper og fra statsråd, har jeg dykket ned i min virtuelle arkivskuff og funnet dette innlegget som aldri ble helt ferdigskrevet i fjor høst:]

Siden regjeringsavtalen ble offentligjort, har det vært mange som har ristet på hodet og stilt spørsmål ved hvorfor i all verden de fire borgerlige har gått inn for et såpass kontroversielt og i stor grad rent symbolsk tiltak. Vel, her er en lettere konspiratorisk analyse fra et partitaktisk standpunkt:

For KrF gir dette muligheten til å markere seg overfor sitt «grunnfjell» og demme opp for velgerflukten til De Kristne. I tillegg er det relativt få saker der KrF kan slå seg på brystet overfor egne velgere og si at «Dette var vår fortjeneste!», uten at noen kan si at «Jammen, Venstre var jo (minst) like sterke pådrivere for å verne LoVeSe og prioritere bistand», eller «Jammen, det er jo høyst trolig at Høyre og Frp ville ha gått inn for styrking av kontantstøtten helt på egenhånd». Hvis man skal kunne udiskutabelt ha æren for et tiltak, så må man finne et tiltak man er alene (i hvert fall blant samarbeidspartnerne) om å fronte, samtidig som det ikke må være så radikalt eller omfattende at nevnte samarbeidspartnere nekter å gå med på det. Ergo, KRLE.

For Venstre er KRLE et relativt lite problem, ettersom hele partier – det være seg partileder Trine Skei Grande, daværende UV-leder Sveinung Rotevatn, eller partiets offisielle Twitter-konto:

– aldri har hatt noe som helst problem med å si tydelig ifra at dette er noe som de er mot, men som de aksepterte som del av et kompromiss.

For Fremskrittspartiet gir innføringen av KRLE en ypperlig mulighet til dobbeltkommunikasjon overfor forskjellige velgergrupper. Overfor «bedehus-Frp» kan man trekke frem dette som et eksempel på av regjeringen forsvarer norsk/kristen kulturarv og verdier, mens «liberalist-Frp» kan slå seg til ro med at dette var noe som de slitsomme samarbeidspartnerne i KrF presset regjeringen til å gå med på.

Og Høyre? Vel, de har stort sett holdt seg i bakgrunnen og overlatt til KrF å forsvare avgjørelsen, men i dagens kronikk fra kunnskapsministeren argumenteres det i relativt generelle vendinger om at det er ønskelig med en viss økning i vektleggingen av kristendomskunnskap i skolen (uten at det egentlig belegges at dagens fag er mangelfullt i så måte). Realiteten er nok uansett at selv om det er mange røster som er oppgitte over dette tiltaket, så er de reelle virkningene i skolehverdagen tross alt såpass begrensede at det er liten sjanse for at dette blir utslagsgivende for særlig manges partivalg (særlig fordi en stor andel av de som er mest opprørt allerede er/var trygt plassert på venstresiden). Medias og samfunnets oppmerksomhet er stort sett en begrenset størrelse – og om regjeringen kritiseres hardt for noen justeringer av prosenttall i skolefag, så er nok det en pris som partistrateger er høyst villige til å betale i bytte mot mindre oppmerksomhet omkring felter som reservasjonsrett, formueskatt og kommunesammenslåing.

Så summa summarum – endring av RLE-faget bringer med seg langt flere fordeler enn ulemper for de borgerlige partier, og Erna Solberg kan krle hele veien til banken Statsministerens Kontor.

Reklamer

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..