Å lese den lille skriften i statistikken

Søndagsrevyen i forgårs intervjuet man sykefraværsforsker Arnstein Mykletun, som var skeptisk til Oslo Frps ønske om å innføre karensdag på sykemelding, men mente samtidig at «sykefraværet i Norge er for høyt«. Dette ble understreket ved at vi fikk se en graf med en skummel svart søyle helt til venstre som viste at det norske sykefraværet er 70% høyere enn det neste landet i oversikten, og over dobbelt så høyt som OECD-gjennomsnittet.

skummelgraf

Men hvis vi leker CSI-etterforskere ved å fryse bildet og zoome inn på teksten under grafen, så kan vi lese følgende (min uth. og oversettelse):

Incidence of sickness absence of full-time employees in selected OECD countries, 2010

The incidence of work absence due to sickness is defined as the share of full-time employees absent [uleselig] due to sickness or temporary disability (either one or all days of the work week)

Forekomsten av sykefravær er definert som andelen fulltidsansatte som er fraværende pga. sykdom eller midlertidig funksjonsnedsettelse (enten én eller flere dager i løpet av arbeidsuken)

Med andre ord (hvis jeg tolker utdraget riktig): Statistikken måler ikke hvor mange dager folk er sykefraværende, men hvor mange personer som er fraværende en eller flere dager i løpet av en uke. Med denne regnemetoden, så teller både 1 dags fravær og 5 dagers fravær nøyaktig like mye.

Dette blir ikke minst utslagsgivende hvis vi aksepterer karensdags-forkjempernes argument om at den norske sykelønnsordningen gjør at folk som ikke egentlig er syke likevel er sykefraværende i en eller to dager. Dersom det faktisk skulle være slik at dette er et særegent problem i Norge, så vil dette gi en kraftig forrykket og forvrengt statistikk når metoden gjør at en nordmann som er egenmeldt syk i 1 dag teller akkurat like mye som en svenske eller greker som er sykemeldt hele uken!

Videre påpeker også Mykletun i den tilhørende nettartikkelen at én mulig skadevirkning av å innføre karensdag er at

I tillegg kan et slikt tiltak åpne både for misbruk og sosial ulikhet.

– Karensdag vil kunne ha betydelige fordelingsmessige konsekvenser som er uheldige. De som har anledning til å ta hjemmekontor vil for eksempel kunne være fristet til å ta en dag hjemme hvis de har for eksempel omgangssyke. De som ikke har anledning til den fleksibiliteten mister inntekten den dagen. Det skaper sosial ulikhet i inntekt. Det er også en fare for en annen form for misbruk, sier Mykletun før han fortsetter:

– Når man har vært hjemme og betalt for denne første dagen, kan det hende at noen tenker at man skal ha litt igjen for den dagen og forlenger fraværet i ytterligere én dag.

En mindre mistenkeliggjørende variant av det samme er at dersom man praktiserer karensdag, så vil personer som ellers ville ha forsøkt seg tilbake på jobb når de føler seg sånn nogenlunde etter to (eller tyve) dagers fravær, nå vil bli hjemme i én dag til fordi de ikke vil risikere å gå på jobb, bli dårligere igjen, og så måtte ta kostnaden ved enda en karensdag.

Det er derfor all grunn til å tro at innføring av karensdag også (i noen grad) kan føre til flere sykefraværsdager for noen enkeltpersoner. Så kan man selvfølgelig (og muligens med god grunn) legge til grunn at denne økningen er mye mindre enn reduksjonen som følger av at folk unngår «unødig» 1-dags sykefravær – men problemet er at denne statistikken gjør det umulig å måle dette. Metoden fanger opp forskjellen mellom å bli hjemme i 1 dag eller å gå på jobb hele uken – men klarer ikke se forskjell på om man er borte i 1 dag eller 2 dager (så lenge det er innenfor samme arbeidsuke). Dersom det er denne metoden som har blitt lagt til grunn for å vurdere effekten av f.eks. innføringen av karensdag i Sverige, så er det jo ikke rart at man måler en netto nedgang, dersom apparatet kun er i stand til å fange opp reduksjonen og ikke (denne) økningen.

[Tilføyelse: Hele rapporten kan leses her, med denne omtalte grafen på side 38. Takk til @PepsiGro for lenke.]

.

Les også: Sykefraværende statistikkforståelse?

Advertisements

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s