Kulturfrihetsreform – teori og praksis

Mars 2012: Høyres Olemic Thommessen og Torbjørn Røe Isaksen, samt Frps Ib Thomsen, anklager kulturminister Anniken Huitfeldt for å legge politiske føringer på kulturlivet:

Olemic Thommessen er ikke fornøyd med svaret, og gir uttrykk for det før han kommer med et oppfølgingsspørsmål:

– Hvis statsråden tar seg tid til å lese rapporteringsskjemaet til kulturinstitusjonene, vil hun se at det skal utarbeides strategier for programutvikling. Hvor fri er man som kunstnerisk leder når man skal utvikle et program og strategier for program, dvs. langsiktighet, når man foran seg på bordet har krav om hensyn til barn og unge, likestilling, inkludering, i tillegg til alle de andre mer formelle tingene? Da er det ikke lenger snakk om å ha en åpen diskusjon i det offentlige rom om temaer som inkludering. Da er man inne i en situasjon hvor man faktisk styrer kulturinstitusjonene og tar kulturinstitusjonene i bruk som et instrument for regjeringens politikk. Det er noe annet enn det regjeringen sier i offentlige debatter, hvor man peker på at det er en avstand. Det er det ikke.

(…)

Torbjørn Røe Isaksen (H) får ordet og har et spørsmål til kulturministeren.

– I tildelingsbrevet til Sogn og Fjordane Teater står det at «det forventes» at man skal inkorporere 1814-jubileet som en del av forestillingen, altså i det kunstneriske programmet.I Meld. St. nr. 10 for 2011–2012 (pdf) står det også svart på hvitt at man ønsker at man skal inkorporere mål om inkludering og mangfold i det kunstneriske programmet. Skal man som kunstnerisk leder på helt fritt grunnlag få avgjøre hva slags forestilling man skal sette opp, og hva innholdet i dem skal være? Eller skal det være et press, direkte eller indirekte, fra departementet og fra departementets politiske ledelse?
– Spørsmålet til statsråden blir rett og slett: Når det står «det forventes», forstår statsråden at det oppfattes som et press hos mange institusjoner?

Huitfeldt understreker nok en gang at alle kulturinstitusjoner i Norge har full kunstnerisk frihet.

(…)

Ib Thomsen fra FrP tar ordet og anklager Huitfeldt for ikke å svare på spørsmålet.

– Som vanlig går ikke statsråden i seg selv og tar selvkritikk. Som vanlig svarer ikke statsråden helt og fullt på spørsmålet. Det hun kaller samarbeid, opplever kulturen som styring. Når kulturen tar opp som et problem at den kunstneriske friheten blir fratatt den, synes jeg vi bør ta det på alvor. Det er ikke mange land som har en slik detaljstyring som statsråden legger opp til. Nord-Korea er vel det landet vi kjenner til som kommer nærmest det å styre kulturen. Kritiske røster og kritiske stemmer bør vi høre på. Lukkede avgjørelser bør vi bli kvitt. Hvem tør kritisere departementet, hvem tør kritisere Kulturrådet når man senere skal sende en søknad dit? Man bygger opp en fryktkultur som man bør gjøre noe med. Vi må få en åpenhet rundt dette. Hva vil statsråden gjøre med det?

Mai 2012: Stortinget debatterer kulturkomiteens innstilling om kultur, inkludering og deltaking. Ib Thomsen og Olemic Thommessen advarer mot skadevirkningene av politisk styring av kulturen:

Ib Thomsen (FrP): Kulturen må være fri og uavhengig av politisk styring. Det må være punkt nr. 1. Engasjementet må være en bærende drivkraft for all kulturell utfoldelse. Kultur kan bety så mangt, men brukes ofte for å beskrive den menneskelige aktiviteten i samfunnet. Den er ikke et styringsverktøy for de rød-grønne. Kunstnerisk egenart og kvalitet må alltid legges til grunn dersom institusjonenes kunstneriske frihet skal være ufravikelige krav. Dette må også ligge til grunn for styringsdialogen. En invitasjon betyr ikke det samme som et pålegg.

Meldingen slår fast:

«Kultursektoren vil spele ei viktig rolle i markeringa og feiringa av 200-årsjubileet for den norske Grunnlova i 2014.»

og at dette i tildelings- og tilskuddsbrev for 2012 følges opp med pålegg når det gjelder planer knyttet til grunnlovsjubileet. Dette er viktig – og altså nok et pålegg. Dette er et tydelig tegn på utilbørlig pålegging av den kunstneriske friheten, som fullstendig bryter med prinsippet om armlengdes avstand. Takker man ja til rød-grønne penger, takker man også ja til rød-grønn styring av kulturen.

Kulturens egenverdi som utgangspunkt for politikken er for lite vektlagt i meldingen, etter mitt syn. Å instruere kulturlivet gjennom pålegg og krav er ikke bra – eller «ikkje bra», som mange ville ha sagt. Det er utidig med sterk styring av kulturinstitusjonene. Mens institusjonene tidligere skulle rapportere om forhold som stort sett var uavhengig av kunstnerisk virksomhet, altså økonomisk styring, publikumsutvikling etc., rapporterer man i dag på helt andre områder – som vi så man gjorde i Øst-Europa tidligere.

Klare føringer på institusjonenes kunstneriske virksomhet er et brudd med armlengdes-avstand-prinsippet i forholdet mellom stat og institusjoner.

Olemic Thommessen (H): Et kulturliv underlagt styringsdialog, med penger som agn og budsjettkutt eller kvotering som pisk, er i Høyres verden ikke et fritt kulturliv. Gjennom denne regjeringens snart to perioder ved roret har dessverre styringsviljen tiltatt, fra å være en liten snert med pisken i forbindelse med statsråd Giskes mangfoldsår til å bli en ganske massiv rekke svært politisk riktige hensyn som skal ivaretas. Skjorten begynner da også å føles trang for mange i kulturlivet, og protestene har begynt å melde seg.

Høyres utgangspunkt er klart. Vi mener at de føringene som ligger i tildelingsbrevene og i styringsdialogen generelt, skal begrenses til økonomisk-administrative spørsmål, mens typer som integrering, likestilling, barn og unge i internasjonal solidaritet, grunnlovsjubileet i 2014 og markeringen av kvinners stemmerett bør overlates til kulturlivet selv og den offentlige debatt, å styre.

Også i en kulturpolitikk som baserer seg på bredt anlagte ordninger styrt av en rekke målformuleringer og kriterier, ligger det et betydelig potensial for maktutøvelse som det er grunn til å være oppmerksom på. Faren for beklemmende politisk riktighet er stor.

Oktober 2013: Den blåblå mørkeblå nåværende regjeringen har nettopp presentert sin regjeringsplattform og lover et mindre toppstyrt kulturliv:

– Vi ønsker en ny kurs på kulturfeltet, sier stortingsrepresentant Linda Helleland (H).

Høyre og Frp har nemlig planer om å gjøre store endringer i kulturpolitikken. Da de blå partiene presenterte sin regjeringsplattform mandag kveld, kom det fram at det skal gjennomføres en «frihetsreform» på kulturfeltet.

Det betyr at norske politikere skal få mindre makt over kulturlivet, lover Helleland.

– Den rødgrønne regjeringen har lagt sterke føringer på kunstnere og kulturinstitusjoner, og den har kommet med klare krav, sier Helleland, som selv er blitt nevnt som en mulig kandidat til posten som kulturminister.

Politisk overstyring?

Hun viser til krav som den sittende regjeringen har stilt til institusjoner som mottar statsstøtte. I tildelingsbrevene til kulturinstitusjonene i fjor stilte Kulturdepartementet blant annet krav om at «inkludering og kulturelt mangfold skal inngå som en naturlig del av programmering og publikumsarbeid». Slike statlige føringer vil den blå regjeringen kvitte seg med.

– Ingen politikere skal styre kulturlivet, sier Helleland.

Februar GRUNNLOVSJUBILEUMSÅRET 2014: Avtroppende provokatør direktør Pontus Kyander ved Trondheim Kunstmuseum benytter sjansen i sitt siste forord til museets vårprogram til å kalle Frp for et «farlig nasjonalistparti» som «bagatelliserer begreper som menneskelig fellesfølelse, menneskerettigheter og likhet» og som «etser de bort vår sjel og vår respekt for andre [som en syre]«.

Denne nokså overspente grausame Salbe resulterer i at kulturminister Thorhild Widvey (H) ringer personlig til styreleder Rasmus Brodtkorb i Museene i Sør-Trøndelag (Mist) for å diskutere saken med ham. Daglig leder Suzette Paasche i Mist blir også kontaktet av Kulturdepartements embetsverk, hvorpå hun sender følgende SMS til Kyander:

Hei, vet ikke hva du har gang i, men nå har du klart å få satt i gang et helvetes leven. Statsminister og kulturminister har ringt styreleder. Og jeg har fått tlf fra kulturdept. Det vises til at du har kalt FRP for nasjonalistisk parti. Og det kommer på trykk i morgen. Trodde vi var enige om at du skulle unngå dette frem til du slutter. Du får det på CV og det bidrar ikke akkurat til å styrke museet. Unødig!

Kulturdepartementets kommunikasjonsavdeling bedyrer at statsrådens henvendelse til styreleder Brodtkorb ble gjort utelukkende «for å bringe på det rene fakta i saken» og avklare hvorvidt «dette synet på Frp er Mists offisielle holdning».

Dersom denne avklaringen virkelig fordret at kulturministeren må ta en personlig telefon (og dertil må få styreleder Brodtkorbs telefonnummer fra hans søster Julie (statssekretær ved SMK)), så tror jeg det er på tide at man bremser byråkrat-kuttene litt og sørger for at statsrådene får en tilstrekkelig stab rundt seg til at de kan delegere slike informasjonsinnhentingsoppgaver.

Advertisements

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s