Dagens sitat: Neal Stephenson om medarbeiderevalueringer

Det har i det siste vært mye snakk om karakterbaserte vurderinger, enten det er av ansatte i bedrifter som Telenor og Statoil, eller av elever i barneskolen.
(Det skal i rettferdighetens navn sies at elevene ikke vurderes med tallkarakterer, men med fjes i forskjellig farge. Dette formodentlig ut fra en tankegang om at det er mindre belastende for en 6-åring å få tilbakemelding i form av et rødt ‘surefjes’ enn i form av tallkarakteren ‘2’.)

Aleksander Hagen (@HagenAlex) presenterte denne beskrivelsen av Telenors karakterskala:

noe som igjen inspirerte undertegnede til å finne frem dette sitatet fra Neal Stephensons roman «Snow Crash», om hverdagen til en statlig ansatt i en dystopisk nær fremtid.

 

Y.T.’s mom pulls up the new memo, checks the time, and starts reading it. The estimated reading time is 15.62 minutes. Later, when Marietta does her end-of-day statistical roundup, sitting in her private office at 9:00 P.M., she will see the name of each employee and next to it, the amount of time spent reading this memo, and her reaction, based on the time spent, will go something like this:

  • Less than 10 mm. Time for an employee conference and possible attitude counseling.
  • 10-14 min. Keep an eye on this employee; may be developing slipshod attittide.
  • 14-15.61 mm. Employee is an efficient worker, may sometimes miss important details.
  • Exactly 15.62 mm. Smartass. Needs attitude counseling.
  • 15.63-16 mm. Asswipe. Not to be trusted.
  • 16-18 mm. Employee is a methodical worker, may sometimes get hung up on minor details.
  • More than 18 mm. Check the security videotape, see just what this employee was up to (e.g., possible unauthorized restroom break).

Y.T.’s mom decides to spend between fourteen and fifteen minutes reading the memo. It’s better for younger workers to spend too long, to show that they’re careful, not cocky. It’s better for older workers to go a little fast, to show good management potential. She’s pushing forty. She scans through the memo, hitting the Page Down button at reasonably regular intervals, occasionally paging back up to pretend to reread some earlier section. The computer is going to notice all this. It approves of rereading. It’s a small thing, but over a decade or so this stuff really shows up on your work-habits summary.

Advertisements

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s