Størst av alt er gudstroen?

I anledning julen er Hanne Nabintu Herland igjen i aksjon på Aftenpostens kronikkplass.

Størstedelen av kronikken er en relativt sober hyllest til Kristi budskap og moralske eksempelverdi, men i innledningen der Herland skal fremføre et empirisk grunnlag for hvor stor betydning Jesus har også i dagens samfunn, så er hun på noe mer gyngende grunn:

Julaften og første juledag er verdens største feiring av noe så enkelt som at et guttebarn ble født i en stall i Betlehem. Nylig ble dette ekstraordinære barnet, Jesus Kristus, kåret til den mest betydningsfulle personen i verdenshistorien. Napoleon og Shakespeare kom på henholdsvis andre og tredje plass i undersøkelsen som beskrives av professor Steven Skiena og Charles Ward i boken Who’s bigger? Where historical figures really rank.

Denne typen undersøkelser har lenge vist at troen på den åndelige dimensjonen ikke har avtatt i moderne sekulære samfunn, slik enkelte tidligere antok.

Selv om det sikkert vil være bred enighet – også blant ateister og andre ikke-kristne – om at Jesus absolutt er blant de personer som har hatt aller størst betydning i verdenshistorien, så kan det kanskje være på sin plass å påpeke at «kåringen» som Herland viser til tar utgangspunkt i en kvantitativ analyse av hvor ofte personen nevnes på Wikipedia og i Googles database av skannede engelskspråklige bøker. Det turde være åpenbart at denne metoden i hvert fall har adskillige potensielle svakheter (eller skjevheter):

For the researchers, significance is not a value judgment. The authors examined people’s reputations as memes that evolve across time. (…) “We measured how successfully they are propagating their meme through the course of history,” said Skiena.

Herlands tese om at dette viser «at troen på den åndelige dimensjonen ikke har avtatt i moderne sekulære samfunn» svikter også ytterligere ettersom kåringen også baserer seg på en database av eldre bøker.

Det er forøvrig også verdt å nevne at Herland tar feil når hun sier at William Shakespeare kom på tredjeplass i bokens kåring – Shakespeare kom på en sterk fjerdeplass, bak profeten Muhammed. Det virker særlig pussig at Herland skulle unnlate Muhammeds høye plassering, som jo ytterligere burde tjene til å understreke hennes poeng om religionens historiske betydning.
Med mindre hun også ønsket å formidle andre poeng som ikke passet like godt med denne faktaopplysningen, da…

Uansett: Videre skriver Herland at:

I Vesten har troen fått et privatisert og delvis ikke-institusjonalisert preg, men like fullt spiller religionen en betydelig rolle. Til og med i landet med en av verdens mest religionsfiendtlige offentligheter, Norge, er 84 prosent av befolkningen medlemmer i et trossamfunn. Tre av fire tror på en Gud. I USA er tallet så høyt som 90 prosent.

Religionshistorikeren Herland oppgir ikke noenting om hva for en undersøkelse hun baserer seg på når hun skriver at ‘tre av fire i Norge tror på en Gud’ (og har heller ikke vært i det meddelsomme hjørnet på Twitter).

Det burde være vel kjent at kirkens praksis omkring sitt medlemsregister (bl.a. ved at samtlige nordmenn som ikke var medlemmer av andre trossamfunn automatisk ble lagt inn når det elektroniske medlemsregisteret ble opprettet i 1999, dagens fortsatte praksis med automatisk innmelding av alle barn av statskirkemedlemmer frem tîl myndighetsalder, og adskillige byråkratiske vanskeligheter med å melde seg ut av kirken) gjør at tallet på statskirkemedlemmer slett ikke kan anses som noen presis indikasjon på hvor mange nordmenn som faktisk er troende.

De meningsmålinger som vi har om nordmenns gudstro, tegner ikke helt det samme bildet av nordmenns faktiske gudstro:

I en EU-undersøkelse fra 2005 svarte bare 32% av nordmenn at «Jeg tror det finnes en Gud», mens 47% isteden valgte svaralternativet «Jeg tror det finnes en slags ånd eller livskraft».
I 2006 svarte bare 29% at de «trodde på Gud» i en Aftenposten-undersøkelse.
I 2008 fant Stiftelsen Kirkeforskning at 68% av (voksne) nordmenn hadde «en eller annen form for gudstro».
I 2010 var det 43% som svarte at de «tror på Gud» i Norsk Monitors undersøkelse.

Konklusjonen synes å være at selv om resultatene spriker ganske friskt avhengig av spørsmålsformulering og metode, så virker det svært vanskelig å finne noen tall som gir dekning for Herlands påstand om at «Tre av fire [i Norge] tror på en Gud».

*) I rettferdighetens skal det påpekes at kirkens oppblåste medlemsregister delvis skyldes at staten ikke var villig til å bevilge midler til å opprette elektronisk register på en mest mulig korrekt måte.

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..