Intern karikaturstrid

Documents redaktør Hans Rustad ble meget opprørt over at SVs Snorre Valen mente at karikaturen på forsiden av siste Document var «dehumaniserende» og «rasistisk»:

[Valen] bruker shock and awe-teknikk: Leserne skal sjokkeres over sammenstillingen og moralsk sky Document, mens Document-folket får en sjanse: Fall til fote og bekjenn, eller bli utstøtt.

(…)

Er det deler av kommentariatet som er i ferd med å bli hysteriske?

(…)

Satire er noe annet. Den bygger på sjablonger, stereotyper, gjenkjennelighet. Hvis Valen leser noe ondsinnet inn i tegningen, må det være fordi det finnes i Valens hode.

(…)

Folks problemer med ytringsfrihet synes nettopp å bunne i en slik reaksjon: man har problemer med å forholde seg til at andre forholder seg på en annen måte til virkeligheten enn en selv gjør.

Her møtes islamister og sosialister. De har en bestemt oppfatning av virkeligheten, og mener at den bør være enerådende. Hvis det dukker opp andre vifter de med blasfemiparagrafer og inntar offerrollen.

Det vites ikke hva Rustad syntes om Kjell Skartveits kommentarartikkel på Document fra september d.å., etter at Morgenbladet hadde en karikatur av Siv Jensen og hennes valgvake-kjole på sin forside:

Av og til avslø­rer eli­ten sitt sanne jeg. Av og til kla­rer de ikke skjule for­ak­ten over­for dem som ikke kan spille­reg­lene, de som ikke er som dem, de som prø­ver å innta deres egen arena. Av og til viser de at deres ele­ganse, deres dyre klær og viner, deres desig­ner­møb­ler og pene fasa­der, at alle deres sosiale koder ikke er annet enn nett­opp det; fasade, et bygg­verk som ikke rom­mer annet enn et grense­løst hat, et hat så stort at det av og til glip­per, ikke ofte, men i dag var en av de dagene. I dag kan vi alle se at deres vakre ord om tole­ranse og fel­les­skap bare er ment å omfavne dem som til­ber dem; eli­ten, de selv­gode nihi­lis­tene av noen selv­opp­nevnte mora­lens vok­tere.

(…)

Mor­gen­bla­det har i dag blott­stilt sin man­gel på moral for en hel ver­den, de har vist hvilke mid­ler de er vil­lige til å bruke i kam­pen mot dem som ikke lar seg blende av deres Soria Moria. Det er blod de vil se, den full­sten­dige over­gi­velse, for de tror ikke på noe annet enn seg selv, og de tåler ikke annet enn seg selv. De er mob­ben, for­kledd i sitt hyk­leri, (…) pøbe­len som skrem­mer van­net av ethvert oppe­gå­ende men­neske, pøbe­len som er vant til å få vil­jen sin.