Dynamisk pappapermargumentasjon

(Ja, dette er egentlig et noen uker gammelt blogginnlegg som ble liggende halvskrevet i skuffen, men siden NRK bestemte seg for å løfte saken igjen denne uka…)

Under valgkampen advarte forskere mot at Høyres planer om å kutte i fedrekvoten (eller fjerne den helt) ville føre til en betydelig reduksjon i antall uker av foreldrepermisjonen som tas ut av fedre.

Men Høyre og Erna Solberg var ikke enige i denne vurderingen:

Fedre bør faktisk være tydelige overfor arbeidsgiver om at dette er en forventning, sier Erna Solberg.

– Hva sier du til de som mener pappakvoten er nødvendig, fordi den gjør det lettere å gå til arbeidsgiver og be om permisjon?

– Den sosiale forventningen til at fedre tar ut permisjon skal være stor, men vi må veie det mot at en del barn mister permisjon fordi de firkantede ordningene ikke passer for alle.

– Da mener du fedrene heller bare får stå på kravene?

– Ja, og faktisk være tydelige på at det er en forventning om at fedre skal ta ut permisjon.

I Oslo Høyre (her representert ved lokallagsleder Nikolai Astrup og byrådsleder Stian Berger Røssland) var man direkte hånlige mot de som mente at fedrene – som følge av press fra arbeidsgiver og samfunnet generelt – ville ta mindre permisjon dersom ukene kunne fordeles fritt:

Mange mener fedre vil slutte å ta ut foreldrepermisjon dersom staten ikke «tvinger» dem til å være sammen med sine barn i 14 uker. Dette kommer kanskje overraskende på 68-ere, men vi kjenner ingen fedre i vår generasjon som må tvinges til å være gode omsorgspersoner for sine barn. For virkeligheten er at 68-ernes egne sønner vil ha pappaperm av fri vilje, til glede for både seg selv og sine barn.

(…)

I motsetning til de rødgrønne mener vi at den moderne mannen i 2013 ikke må tvinges til å være sammen med sine barn. Vi tror heller ikke at arbeidsgivere synes menn er så fryktelig mye mer verdifulle enn kvinner.

Høyres (isolert sett absolutt gyldige) hovedargument mot fedrekvoten har vært å vise til de familiene der det er vanskelig eller umulig for far å ta ut permisjon, og som derfor går glipp av deler av foreldrepermisjonen.

Ut fra Høyres argumentasjon skulle man derfor forvente at en reduksjon i fedrekvoten (ved at noen av ukene som tidligere var forbeholdt fedre nå kan fordeles fritt) vil medføre økte offentlige utgifter: Fedrene som ville ha tatt ut hele kvoten på 14 uker (eller mer) vil fortsatt gjøre det samme, mens de permisjonsukene som ellers ikke ble tatt ut pga. fars situasjon, vil nå bli tatt ut av mor.

Men det viser seg at tallknuserne i Siv Jensens finansdepartement er av en annen oppfatning:

«Det legges da til grunn at deler av den permisjonen som uten regelendringen ville blitt tatt ut av fedre i 2014, nå vil bli tatt ut av mor», heter det i tilleggsproposisjonen.

Regjeringen har regnet seg frem til at vridningen i retning av mer mammapermisjon og mindre pappapermisjon vil spare staten for 35 millioner kroner i 2014. Når endringen har fått full effekt, viser beregningen at statens innsparing vil være på mellom 130 og 160 millioner kroner i året.

Årsaken til at staten sparer penger på at mer av permisjonen tas ut av mor, er at norske fedre i gjennomsnitt har langt høyere lønn enn norske mødre.

Det er vel dette som kalles «ansvarlig realitetsorientering når man kommer i posisjon»…

Advertisements

2 thoughts on “Dynamisk pappapermargumentasjon

  1. Tilbaketråkk: Under 50% presisjon om fødselspermisjon | Langust og korsnebb

  2. Tilbaketråkk: Politikk uten nedsider | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s