Hemmelig valg, offentlig valgomat?

Dagbladets Andreas Wiese reagerer på at NRK ikke offentliggjør hvordan resultatene fra deres valgomat fordeler seg mellom partiene. Dette mener Wiese er et åpenhetsproblem:

Det [er] viktig at vi vet hva valgomatene sier, slik at vi kan vurdere om de er til å stole på.

(…)

Brukerne fratas muligheten til å se systemet i kortene, til å vurdere om valgomaten er godt skrudd sammen. Slik kan NRK påvirke valgresultatet, uten at noen får kontrollere dem.

Wiese har selvfølgelig helt rett i at en partisk valgomat vil kunne påvirke velgere og stemmegivning på en urimelig måte. Men det er svært vanskelig å skjønne hvordan man skal kunne konstatere slik partiskhet (eller mangel på sådan) ved at partifordelingen offentliggjøres. Wiese nevner selv flere av de usikkerhetsfaktorene som gjør slike «råtall» ubrukelig i analyseøyemed:

Vi vet for lite om hvilken gruppe som tar den enkelte valgomat. Og hadde de vært representative, hadde det vært vanskelig å vite om avvik mellom meningsmåling og valgomat likevel skyldes at folk er mest enig med partier de ikke har tenkt å stemme på. Dessuten har ikke valgomatene mulighet til å hindre partientusiaster i å ta dem mange ganger.

Likevel fastholder han at det «ikke [er] akseptabelt at NRK hemmeligholder hvilke råd de har gitt i sin valgomat«. Alle tall skal tydeligvis på bordet, helt uavhengig av om det går an å lese noe fornuftig ut av dem. Hvis NRKs tall skulle vise seg å sprike fra befolkningen som helhet, behøves det langt grundigere informasjon for å kunne si noe om helst om dette skyldes

1) At de som tar ikke testen er representative for befolkningen, eller

2) At valgomaten gir partianbefalinger som ikke godt nok reflekterer de politiske standpunktene som folk oppgir, eller

3) At folk faktisk – det være seg ut fra rasjonelle eller irrasjonelle grunner – ikke stemmer på det partiet som de «er mest enig i».

De mer raffinerte valgomatene tillater folk å oppgi en viss vekting av hvor viktige forskjellige saker er for dem, men ingen av de som undertegnede har tatt har latt meg peke ut én eller flere saker som så fundamentalr avgjørende at det gjør det helt uaktuelt å stemme på et parti som er for/mot ______. Eller at man har en så sterk aversjon mot en bestemt partileder, eller mot en kandidat fra sitt fylke, at det blir uaktuelt å stemme på hens parti. Eller omvendt – at man synes den lokale toppkandidaten er så dyktig og fornuftig at det gir hens parti forrang foran andre partier som man kan være mer enig med partiprogrammet til. Eller alle mulige former for taktisk stemmegivning – enten det er å prøve å løfte et mindre parti over sperregrensen, å ikke «kaste bort» stemmen sin på et parti som uansett ikke vil klare å oppnå mandat i ditt fylke, å prøve å endre styrkeforholdet i den seirende blokken fremfor å stemme på det partiet man egentlig tilhører fordi man antar de vil ende opp i maktesløs opposisjon, eller å velge bort et parti fordi man er innbitt motstander av deres koalisjonspartner(e).

Valgomater kan aldri bli noe mer enn et hjelpemiddel for brukerne – en mer eller mindre presis pekepinn om hvilke partier som ligger nærmest totaliteten av dine standpunkter. Der er både utopisk og illusorisk å tro at en valgomat skal kunne klare å å gjenskape hele det mylderet av faktorer og avveininger som ligger til grunn for folks partivalg.

Dertil kommer at selv meningsmålingernes  «råtall» – som er basert på en gruppe respondenter som man ihvertfall har forsøkt å gjøre mest mulig representativ for befolkningen – må vektes ganske så kraftig for å gi et noenlunde korrekt bilde av folkemeningen. Det burde derfor være ganske åpenbart at det er fint lite man kan lese ut fra total-resultater fra en valgomat, der brukerne er 100% selvselekterte og der man har liten eller ingen kunnskap om skjevfordelinger i brukergruppen. Når Wiese var en av de kommentatorene som på fortjenestefullt vis plukket fra hverandre TV2s misvisende bruk av statistikk om norske sykehjem, er det skuffende å nå se ham ivre så voldsomt for offentliggjøringen av tall som (så lenge de ikke ledsages av langt grundigere bakgrunnsinformasjon) umulig vil kunne tjene annen funksjon enn å danne bakgrunn for spekulative og utilstrekkelig funderte oppslag.

Ja, det er absolutt grunn til å gå valgomatene etter i sømmene og etterprøve svarene de gir – men hvis en slik analyse skal gi noe som helst meningsfylt resultat, så må den basere seg på langt grundigere opplysninger enn bare hvordan svarene fordeler seg mellom partiene. Å offentliggjøre disse resultatene for å «se systemet  i kortene«, blir like meningsløst som dersom man var bekymret for at enkelte skoler ga sine elever høyere karakterer enn de egentlig fortjente – og bestemte seg for å undersøke problemstillingen med å offentliggjøre standpunktkarakter fra alle skoler, for så å rette anklager om karakterjuks mot alle skoler som avvek fra landsgjennomsnittet!

Advertisements

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s