Blant kvasikontorer og direktorater i dobbeltstilling

Det nok var nok flere enn undertegnede som ristet på hodet og ikke helt visste om de skulle le eller gråte da Frps Anders Anundsen listet opp følgende administrative nivåer i forvaltningen på Dagsrevyen torsdag:

Direktorat i dobbeltstilling, avdeling, avdeling i direktorat som er i dobbeltstilling, kvasiavdeling, seksjon, kvasiseksjon, kontor, kontor i direktorat i dobbeltstilling, kvasikontor, sekretariat, sruppe, og stabsorgan.

Et kvasikontor høres unektelig ut som noe en av Haruki Murakamis romanfigurer kunne ha jobbet på, og ikke som noe man ønsker å finne i en effektiv offentlig forvaltning. Det viser seg imidlertid (som også statsråd Aasrud påpekte på samme sending) at disse begrepene er hentet fra et klassifikasjonssystem som er utarbeidet av Forvaltningsdatabasen (en forskningsinstitusjon eid av Kunnskapsdepartementet). Det dreier seg altså ikke om begreper som er i bruk ute i den «virkelige verden», men om et sett med begreper som er konstruert for å kunne klassifisere alle de forskjellige enhetene som finnes der ute – et forvaltningstaksonomisk system, om du vil. At man her finner en del snurrige begreper og navn, viser ikke annet enn det finnes en ganske variert flora av enheter der ute – inklusive enheter/nivåer som ligner på avdelinger/seksjoner/kontorer, men som «har en litt annen/uklar formell status«.

Så kan man selvfølgelig si at dette mylderet av kvasiavdelinger og desslike er et uttrykk for at forvaltningen eser ut på en uoversiktlig, ukontrollert og ad hoc-måte – men man kan like gjerne snu på det, og se det som et positivt tegn på at man faktisk organiserer hver enkelt del av forvaltningen på en individuelt tilpasset måte, istedenfor å prøve å tvinge alle mulige uensartede oppgaver inn i samme rigide organisasjonsskjema.

Så moralen er: Det er prisverdig å arbeide for et effektivt og riktig dimensjonert byråkrati, og slanke bort overflødige og dobbeltarbeidende enheter – men det må skje ut fra en konkret vurdering av hva som kan og bør slankes bort, og ikke hvilke enheter som har fått tilordnet en morsom merkelapp fra noen forskere.

Og en annen viktig grunnsetning å ta med seg er at dersom man ønsker seg mindre byråkrati, så må dette gjøres ved å redusere antall oppgaver, ikke antall byråkrater. Denne reduksjonen i oppgaver vil så forhåpentligvis resultere i at man har behov for færre byråkrater, men hvis man begynner i feil ende ender man bare opp med et enda tregere og mer tungrodd byråkrati, fordi man sitter igjen med færre hender til å utføre akkurat de samme oppgavene. (En dyrekjøpt lærdom som bl.a. grekere fikk lære i de første årene av finanskrisen.)

Eventuelt, dersom oppgavene er så påtrengende at de ikke kan forskyves i tid, kan man få det resultatet som man bl.a. ser på en del norske sykehus – at leger og sykepleiere må «kaste bort» faglig spisskompetanse på å gjøre de arbeidsoppgavene som tidligere ble gjort av legesekretærer, vaktmestere og annet personale som nå er «rasjonalisert» bort. Og moralen er nok en gang: Når man gir seg i kast med den helt nødvendige jobben med å skjære bort overflødig «fett» og sikre en effektiv offentlig sektor, så må man faktisk gjøre konkrete vurderinger av hver enkelt enhet – hvilke oppgaver de bør pålegges, og hvilken bemanning som kreves for å utføre disse oppgavene – og ikke stirre seg blind på opp- eller nedgang i antall «administrativt ansatte».

Advertisements

One thought on “Blant kvasikontorer og direktorater i dobbeltstilling

  1. I det hele er «byråkrat» et upresist begrep i denne sammenheng. Her må vi skjelne mellom offentlig ansatte som driver myndighetsutøvelse, ansatte som driver styring/tilsyn med forvaltningen forøvrig og ansatte som produserer tjenester for befolkningen. En lege eller en kommunal grøftegraver er ikke byråkrater. En opptelling vil antakelig vise at «byråkratiet» (i form av ansatte i direktorater og departementer) er overraskende lite, mens tjenesteproduksjon har de fleste ansatte. Ja og i mange tilfeller driver også dept og direktorater tjenesteproduksjon, slik Åserud påpekte, f.eks. utenrikstjenesten yter en viss service til nordmenn i utlandet, og feks. direktoratet for naturforvaltning lager fine nasjonalparker. Og hva med politiet? Joda, de driver myndighetsutøvelse, men jammen er de gode å ha i mange sammenhenger.

    Lik

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s