N’indignez vous pas!

Variasjoner over Harold Macmillans gamle slagord «You’ve never had it so good» har lenge vært en gjenganger i norsk politisk debatt, men budskapet kan sjelden ha vært fremført på en grellere og mer bombatisk måte enn fra Aftenpostens Lars Magne Sunnanå i forbindelse med «Min stemme 2013»-kampanjen:

Så før noen forteller deg noe annet de neste valgukene: vi har nesten ikke grunn til å klage.

For de fleste av oss ligger alt til rette for en livsreise på første klasse.

Våre forfedre har bygget et femstjerners hotell, og vi har sjekket inn.

Resten av artikkelen fortsetter i samme spor: Vi lever i et av verdens beste land og vi bør alle vise takknemlighet for det og yte vår skjerv ved å stemme frem de politikere som vi mener er best skikket til å videreføre oppgaven.

Og hvis vi ser på det store bildet, så har Sunnanå selvfølgelig rett. I de aller fleste indikatorer for et lands velstand og velferd er Norge i verdenstoppen, og gjennomsnittsnordmannen har det langt bedre – for ikke å si uten sammenligning bedre – enn mange, mange andre her i verden. Og når man skal trekke frem de manglene som eksisterer er det viktig å miste dette av syne.

Men når Sunnanå fremfører dette som en generell «ikke klag!»-formaning, er det (minst) to ting som blir veldig galt:

Det ene er at det faktisk er mediers/politikeres/organisasjoners/enkeltpersoners oppgave å påpeke de feil og mangler som finnes i samfunnet. Uten å svartmale – selvsagt. Med bevissthet om at tilsvarende (og gjerne større) mangler finnes også i andre land (inklusive landvilikeråsammenligneossmed) – så klart. Balansert med mediedekning av ting som fungerer godt – definitivt. Og uten å blåse relativt trivielle feil ut av alle proporsjoner – selvfølgelig. Men en generell formaning om å bare «holde opp å klage» er ikke bare svært lite konstruktiv, men også grunnleggende forfeilet: Det er vår fordømte oppgave å klage – vel å merke på en saklig og forholdsmessig måte.

Det andre er når Sunnanå konstaterer at «vi har nesten ikke grunn til klage», så begår han den tankefeilen som illustreres i den gamle vitsen om Bill Gates som kommer inn på en bar – og vips, så er alle bargjestene milliardærer – i gjennomsnitt, vel å merke. Gjennomsnittsnordmannen har det bra – og i motsetning til eksemplet med Gates, så gjelder dette også det for det store flertallet. Men det forhindrer ikke at det faktisk er et betydelig antall mennesker som ikke har det bra – og som faktisk fortjener å få sine vanskeligheter tatt på alvor, uten å bli avfeid med et lettvint «I Norge har vi det kjempebra».  Når politikere og debattledere til det vanvittige enerverende kjedsommelige gjentar floskelen om at «nå må vi klare å ha to tanker i hodet samtidig», så skulle man etter hvert tro at kommentatorer og andre debattanter evnet å innse at det både kan være svært høy standard på helsevesenet og en rekke syke som ikke får den hjelpen de behøver. At vi kan ha et generelt godt og velutbygd sikkerhetsnett samtidig som det finnes mennesker som faller gjennom dette sikkerhetsnettet og uforskyldt ender i helt uverdige forhold – og som burde slippe å få ytterligere (små)stein lagt til byrden ved at man snakker som om absolutt alt er på stell og såre vel.

Reklamer

2 kommentarer om “N’indignez vous pas!

  1. Tilbaketråkk: Høydepunkter fra arkivet | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s