Om individuelt ansvar kontra statlig støtte

Et av de mest brukte argumentene for å beholde dagens ordning med fedrekvote har vært at dersom hele foreldrepermisjonen kan fordeles fritt, så vil mange fedre oppleve et sterkt press fra sine arbeidsgivere om at de skal unnlate å ta pappapermisjon – mens dagens ordning der et visst antall uker er reservert kun for far gjør det mye lettere for faren å insistere på at han skal ta ut disse tilmålte ukene.

Høyre – som her ved Erna Solberg – avviser dette argumentet, og mener at fedre kan og bør forlange å få den permisjonen som de faktisk har krav, uavhengig av øremerket fedrekvote:

– Du har tidligere sagt at man måtte ha en sosial endring, som pappakvoten skulle stå for, er vi gjennom den nå?

– Jeg mener jo at vi etter hvert er kommet til den sosiale endringen, at menn tør å stille det kravet.

(..)

– Hva sier du til de som mener pappakvoten er nødvendig, fordi den gjør det lettere å gå til arbeidsgiver og be om permisjon?

– Den sosiale forventningen til at fedre tar ut permisjon skal være stor, men vi må veie det mot at en del barn mister permisjon fordi de firkantede ordningene ikke passer for alle.

– Da mener du fedrene heller bare får stå på kravene?

– Ja, og faktisk være tydelige på at det er en forventning om at fedre skal ta ut permisjon.

Dette er jo et konsekvent og redelig ideologisk standpunkt fra Høyre – at de mener at det er viktig og riktig(tm) at staten er tilbakeholden med å regulere denne typen avtaleforhold mellom enkeltpersoner, og at en overdreven inngripen fra statens side kan utarte til å «sy puter under armene på folk». Man vil også ofte hevde at venstresiden i for stor grad undervurder folk ved å legge til grunn at de tvinges til å innordne seg «strukturer i samfunnet», i stedet for å ha mer tillit til enkeltpersoners evne til å hevde sine egne rettigheter.

Som sagt, dette er en legitim ideologisk uenighet – men jeg ble derfor litt perpleks da jeg hørte Høyres nestleder Bent Høie fremføre følgende argument for å pålegge legene å forholde seg til sentralt utarbeidede normerte sykemeldingsperioder:

Noen leger sier jo at i møte med pasienten som da presser på i noen tilfeller for en lengre sykemelding, så kunne det vært et nyttig redskap å kunne si at ‘nei, den veiledende sykemeldingsperioden for denne skaden er faktisk ikke så lang, så denne sykemeldingsperioden får vi starte med, og så får vi se hvordan det går’.

Det synes altså som at Høyre mener at fastleger trenger «beslutningstøtte» fra ‘Onkel Stat’ (utover sin egen faglige autoritet) i sitt møte med syke pasienter, men enhver småbarnsfar er fullt ut i stand til å stå på krava og insistere på sine rettigheter i en eventuell interessekonflikt med den bedriften som han jobber for.

Den sammenhengen har jeg litegranne problemer med å se.

Reklamer

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s