OL-milliarder er ikke som andre milliarder

Det har vært mange forsøk på kreativ bokføring for å forsvare prosjektet med vinter-OL i Oslo i 2022. Sist ut i rekken er Stein Roger Bull, som på Aftenpostens debattsider akker seg over alle OL-motstanderne som drister seg til å foreslå andre gode tiltak som man kunne brukt 33 milliarder kroner på. Men ifølge Bull er dette ikke gyldig argumentasjon, fordi: «Foreløpig er det ikke bevilget en krone til annet enn til selve OL-søknaden og forarbeidet til den«, og derfor «[finnes ikke] disse pengene«.

Det er jo en populær øvelse blant politikere og andre myndighetspersoner å nekte å forholde seg til «hypotetiske spørsmål», men dette er første gang jeg har sett noen forfekte at man ikke kan argumentere mot uvettig pengebruk før etter at Stortinget har fattet endelig vedtak om å bevilge disse pengene. Det synes også nærliggende å påpeke at med mindre Bull har tenkt å be sine venner på Galtvort om å trylle frem disse pengene fra løse luften, så «finnes» disse pengene formodentlig et eller annet sted i oljefondet StatensPensjonsfondUtland eller annensteds i den norske stats økonomi. Å argumentere som om disse pengene kan komme på toppen av alle bevilgninger – uten hensyn til budsjettrammer, handlingsregler, kronekurs, rente eller «press i økonomien» – er en vanlig øvelse blant OL-tilhengere, men det blir ikke mere gyldig av den grunn.

Ellers følger Bulls innlegg den sedvanlige argumentasjonen fra OL-tilhengere: Ja, OL er et tapsprosjekt rent økonomisk sett, men det blir altfor sneversynt å ikke regne med alle de «ikke-målbare» resultatene – den «uvurderlige effekten av OL«, som Ola Elvestuen har formulert det. Oslos idrettsbyråd mener sogar at «I en fragmentert virkelighet har store idrettsbegivenheter en suveren (min uth.) kraft til å samle og skape felles historier» og at «et OL i 2022 kan skape en fornyet nasjonal identitet og stolthet over å tilhøre vårt fellesskap» – intet mindre!. Når Elvestuen tilsynelatende ikke klarer å se for seg noen andre eller mer meningsfylte måter enn et vinter-OL for å skape nasjonal identitet eller fellesskapsstolthet, burde han i en rettferdig verden vært fratatt til evig tid retten til å klage over andre politikeres «mangel på visjoner».

Bull skryter dessuten av alle de konkrete godene som Lillehammer-OL førte med seg – ikke bare idrettsanlegg, men også f.eks. veiutbygging: «Og hvordan hadde E6 mellom Oslo og Lillehammer sett ut i dag hvis ikke OL hadde snudd om på prioriteringene av veiutbygging i Norge på 90-tallet?» Hva de regionene som fikk sine veier prioritert ned når ‘OL snudde om på prioriteringene av veiutbygging i Norge’ mener om saken, sies det ingenting om. I likhet med mange andre norske samfunnsdebattanter, synes Bull ikke å ha tatt inn over seg at å prioritere noe opp samtidig betyr å prioritere noe annet ned – dette pr. selve definisjonen av begrepet ‘prioritering’.

Det er forsåvidt ikke så underlig at en del Oslo-folk gleder seg over muligheten til å få statlig støtte til alskens utbygginger og utbedringer av byen sin. Det er til og med forståelig at de som står utenfor politikken, ser på et vinter-OL som en nyttig og hensiktsmessig brekkstang for å oppnå dette målet. Men at politikere mener at den eneste måten å gi landets hovedstad en tiltrengt opprustning, er at dette skal komme som en bivirkning av å arrangere en 16 dagers mega-idrettsfest – det har jeg ennå ikke sluttet å forundre meg over. Store grupper av presumptivt oppegående politikere ser ut til å ha blitt rammet av en fullstendig maktesløshetssyke, der løsningen for å f.eks. bygge flere studentboliger ikke ligger i å vedta å bygge flere studentboliger, men heller i å arrangere et OL, for i den forbindelse å bygge en deltakerlandsby, som i ettertid vil kunne brukes som studentboliger. Å tro at en utbygging som er spesifikt rettet inn mot å gjennomføre et OL-prosjekt, skal kunne dekke byens langsiktige behov på noe i nærheten av en kostnadseffektiv måte – vel, jeg var fristet til å kalle det «grenseløs naivitet», men uttrykket fremstår som blekt og tannløst i denne sammenhengen.

Politikernes resonnementer blir heller ikke mindre surrealistiske av at vi er i en situasjon der samtlige større partier enten har sittet i regjering de siste åtte årene, eller har reelle ambisjoner å innta den posisjonen etter valget. Sånn sett kan de heller ikke med god samvittighet* påberope seg argumentet om at «jammen, vi er helt nødt til å gjøre ting på denne fryktelig uhensiktsmessige måten for at den håpløse regjeringen skal stille opp».
Det kan være en viss rimelighet i å si at «Ja, det er et slit å få svigermor på besøk, men det har i hvert fall den store fordelen at ektefellen min får ut finger’n og sørger for å få rengjort hele huset.» Men dagens politikere representerer snarere en holdning om at «Ja, det er et slit å få mor på besøk, men det har i hvert fall den store fordelen at jeg får ut finger’n og sørger for å få rengjort hele huset.» Jo da, det er kanskje noen hver av oss som kan føle et behov for å legge den typen press på oss selv i forskjellige hverdagslige sammenhenger, men man skulle vel håpet på at våre folkevalgte hadde litt bedre impulskontroll og evne til langsiktig planlegging.

*) Vi går i denne sammenheng ikke inn på hvorvidt dette argumentet noengang kan brukes med ‘god samvittighet’.

Reklamer

5 kommentarer om “OL-milliarder er ikke som andre milliarder

  1. Børre Rognlien er jaggu fremme med samme absurde argumentasjon overfor NTB:

    Idrettspresident Børre Rognlien påpeker i et intervju med NTB mandag, at de 30 milliardene som skal brukes på et eventuelt Oslo-OL, ikke er ledige penger til andre gode formål.

    – Det som gjør meg litt betenkt er at de tallene som finnes for brutto og netto kostnader, 30 milliarder og 23 milliarder, oppfattes av veldig mange som svært store summer. Så har motstanderne av OL lyktes med å få folk til å tro at de kan bruke disse pengene til andre formål. Altså at bruken av disse pengene skal true andre gode formål, sier Rognlien.

    – Men hvis noen stemmer nei nå, så finnes det jo ikke ei OL-krone i noe budsjett. Hvis noen tror det ligger noen kroner igjen på bordet, som kan brukes til et annet formål hvis de stemmer nei, så har de totalt misforstått situasjonen. Det ligger ingen penger i en pott, sier han.

    Rognlien sier at det ikke er slik det politiske systemet fungerer.

    – Det er sånn at det ikke er budsjettert med noen utgifter til OL i det hele tatt på det nåværende tidspunktet. De første pengene trenger man jo heller ikke før i 2015, så de utgiftene vi snakker om vil da bli fordelt på åtte budsjettår, fra 2015 til 2022, sier han.

    Jeg viser bare til mine kommentarer over.

    Liker

  2. Tilbaketråkk: Olympisk pyrrhosseier | Langust og korsnebb

  3. Tilbaketråkk: OL i dårlige argumenter (oppdateres) | Langust og korsnebb

  4. Tilbaketråkk: Flertallet av nyhetssaker inneholder statistikk-feil | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s